Kan utlendinger kjøpe eiendom i Tokyo og forvalte den fra utlandet?
Du kan undersøke eiendom i Tokyo fra utlandet eller mens du bor i Japan. Vi tar imot skriftlige henvendelser på norsk og sammenligner kjøpskostnader, kontantstrøm fra utleie og muligheter for videresalg sammen med deg før du forplikter deg. Denne veiledningen gjennomgår regler, skatter og trinn per november 2026.
Ja. Utenlandske statsborgere, også personer som ikke bor i Japan, kan som hovedregel kjøpe eiendom i Tokyo. Bosted i Japan eller permanent oppholdstillatelse (永住者) er som hovedregel ikke et krav for å eie eiendom; finansiering og skattemessig bosted er egne spørsmål. Ouchi Hompo, et eiendomsselskap i Tokyo med offentlig lisens, tar imot skriftlige henvendelser på norsk og forvalter utleieeiendommer i Tokyos 23 bydeler, fra én leilighet til en hel bygning.
- En ikke-bosatt person rapporterer erverv av eiendomsrett til finansministeren (財務大臣) gjennom Japans sentralbank (日本銀行) innen 20 dager, også når det gjelder en bolig til eget bruk (regler fra 1. april 2026).
- Leie som betales til en ikke-bosatt eier, er som hovedregel gjenstand for kildeskattetrekk (源泉徴収) på 20,42 %; en privatperson som leier eiendommen som bolig for seg selv eller slektninger, trekker ikke kildeskatt.
- Salgssummen som betales til en ikke-bosatt selger, er som hovedregel gjenstand for kildeskattetrekk på 10,21 %; unntaket krever en pris på høyst 100 millioner yen og at en privatperson kjøper eiendommen som bolig for seg selv eller slektninger. Trekket godskrives i en japansk skattemelding (確定申告), som leveres gjennom en skatterepresentant (納税管理人, nōzei kanrinin) i Japan.
- Sett av budsjett til kjøpskostnader, årlige eiendomsskatter, perioder uten leietaker, reparasjoner og valutasvingninger.
- Forvaltningshonoraret er rundt 5 % av leien og fastsettes i et tilbud for hver eiendom; vi har ingen fastboende eller fast stasjonert forvalter på stedet.
- Fra 1. oktober 2026 ilegges japansk forbruksavgift (消費税) på meglerprovisjon for eiendom i Japan, også når kunden bor utenfor Japan.
- Per 16. november 2026 begrenser ingen japansk lov eiendomskjøp på grunn av kjøperens nasjonalitet; stedsbaserte meldeplikter, rapportering etter loven om valuta og utenrikshandel (外国為替及び外国貿易法, FEFTA) og krav til tinglysing gjelder fortsatt.
Se 12 eksempler på situasjoner, fra en studentbolig kjøpt av foreldre i utlandet til salg av et arvet hus fra utlandet.
- Kan utlendinger kjøpe?
- Rapportering for ikke-bosatte
- Dokumenter og identitetskontroll
- Kjøpskostnader og årlige skatter
- Skatt på leie, salg og arv
- Finansiering og investeringsplanlegging
- Forvaltning fra utlandet
- Til deg som bor i Norge
- Tidslinje for kjøpet
- Om Ouchi Hompo
- Skriftlige henvendelser på norsk
- Ofte stilte spørsmål
Kan utlendinger og ikke‑bosatte kjøpe eiendom i Tokyo?
Ja. Japan har ikke noe generelt forbud basert på nasjonalitet mot å eie vanlige boligtomter eller bygninger, og bosted i Japan eller permanent oppholdstillatelse er ikke et generelt vilkår for eierskap. Eiendomsrelaterte skatter ilegges også som hovedregel uavhengig av nasjonalitet, selv om enkelte regler er annerledes for personer som bor utenfor Japan. Begrensninger knyttet til en bestemt beliggenhet gjelder fortsatt, som forklart nedenfor. Per 16. november 2026 finnes det verken en gjeldende japansk lov eller et lovforslag til behandling i nasjonalforsamlingen (国会) som begrenser eiendomskjøp på grunnlag av kjøperens nasjonalitet.
I Japan er eiendomsrett til grunn ikke tidsbegrenset, og en bygning eies atskilt fra grunnen den står på. Noen leilighetsbygg med eierseksjoner står imidlertid på festet grunn; ved tidsbegrenset tomtefeste (定期借地権) opphører rettighetene til grunnen etter en fastsatt periode uten fornyelse. Hvilken ordning som gjelder, fremgår av redegjørelsen for vesentlige forhold (重要事項説明), som du får før du signerer.
Kilde: den japanske sivillovboken (民法), artikkel 206 (på japansk); loven om leie av grunn og bygninger (借地借家法), artikkel 22 (på japansk) (per november 2026).
Kjøp eller eierskap av eiendom gir deg ikke visum eller oppholdsstatus (在留資格). Oppholdsstatus bygger på aktivitetene dine i Japan eller din personlige status, og det søkes om den separat. Vi kan sette deg i kontakt med en autorisert forvaltningsfullmektig (行政書士, gyōsei shoshi) som vi samarbeider med, en fagperson med nasjonal autorisasjon i Japan som håndterer forvaltningsprosedyrer, for en søknad om oppholdsstatus. Forvaltningsfullmektigen håndterer søknadsdokumentene og prosedyrene.
Kilde: Representantenes hus (衆議院): utredning om utlendingers erverv av fast eiendom (på japansk); Japans immigrasjonsmyndighet (出入国在留管理庁): oppholdsstatuser (på japansk) (per november 2026).
Japans lov om viktige landområder (offisielt loven om undersøkelse og regulering av bruken av fast eiendom rundt viktige anlegg og på avsidesliggende grenseøyer, 重要施設周辺及び国境離島等における土地等の利用状況の調査及び利用の規制等に関する法律) gjelder i nærheten av utpekte anlegg og på avsidesliggende grenseøyer. Grunn der kan utpekes som et overvåkingsområde (注視区域), der myndighetene kan undersøke hvordan grunnen brukes. I et særskilt overvåkingsområde (特別注視区域) må både selger og kjøper melde fra til statsministeren (内閣総理大臣) gjennom Kabinettkontoret (内閣府) før de inngår en avtale som overdrar eiendomsretten til grunn eller en bygning på 200 kvadratmeter eller mer. For en bygning er det det samlede gulvarealet som teller. Et vanlig overvåkingsområde utløser ikke denne meldeplikten, og reglene gjelder uavhengig av nasjonalitet. I begge typer områder kan myndighetene anbefale og deretter pålegge tiltak dersom grunn eller en bygning brukes på en måte som hindrer anleggets funksjoner.
I Tokyos 23 bydeler er deler av Chiyoda, Minato, Shinjuku, Shinagawa, Meguro, Setagaya, Shibuya, Kita, Itabashi og Nerima overvåkingsområder, for eksempel rundt Forsvarsdepartementet (防衛省) i Ichigaya. Per november 2026 omfatter Kabinettkontorets liste over særskilte overvåkingsområder i Tokyo området rundt Yokota Air Base i det vestlige Tokyo og noen avsidesliggende øyer, ikke de 23 bydelene. En adresse kan sjekkes i myndighetenes nettkart.
Et lovforslag fra regjeringen, lagt fram for nasjonalforsamlingen 23. oktober 2026, vil føye anlegg som Keiserpalasset, nasjonalforsamlingsbygningen og statsministerens kontor til listen over viktige anlegg. Det vil også innføre en tillatelsesordning for nyutpekte regulerte områder. Per 16. november 2026 var lovforslaget henvist til kabinettskomiteen i Representantenes hus (衆議院内閣委員会) (10. november 2026) og var ikke vedtatt. Hvis det vedtas, trer det i kraft på en dato fastsatt ved regjeringsforordning (政令) innen 18 måneder etter kunngjøringen. Tillatelsesordningen vil bare gjelde i regulerte områder som utpekes innenfor særskilte overvåkingsområder rundt særlig viktige anlegg og på ubebodde grenseøyer; avslag vil bygge på tilknytning til utenlandske regjeringer eller militærmakter, ikke på nasjonalitet, og japanske kjøpere vil også være omfattet. Vi kontrollerer reglene som gjelder for den aktuelle eiendommen, før du signerer.
Kilde: Kabinettkontoret: meldeplikter (på engelsk); overvåkingsområder i Tokyo (på japansk); særskilte overvåkingsområder i Tokyo (på japansk); nettkart over utpekte områder (på japansk); Representantenes hus: teksten i endringsforslaget (på japansk) og behandlingsstatus (på japansk) (per november 2026; status for lovforslaget kontrollert 16. november 2026).
Hva må en ikke‑bosatt rapportere etter et kjøp?
Etter loven om valuta og utenrikshandel (FEFTA) må en ikke-bosatt person som erverver fast eiendom i Japan, sende en rapport til finansministeren gjennom Japans sentralbank innen 20 dager etter ervervet. Rapporten må være skrevet på japansk og kan sendes inn av den ikke-bosatte selv eller av en fullmektig som er bosatt i Japan; det japanske finansdepartementet (財務省) anbefaler en fullmektig i Japan hvis du ikke behersker japansk. Det finnes ingen nedre grense for pris eller areal, og erverv ved arv er omfattet. Et ikke-bosatt selskap rapporterer også og oppgir sin representant og landet der selskapet holder til.
Bosted etter FEFTA er ikke det samme som nasjonalitet. Utenlandske statsborgere regnes som hovedregel som ikke-bosatte, men de som arbeider ved et kontor i Japan, eller som har oppholdt seg i Japan i seks måneder eller mer siden innreisen, regnes som hovedregel som bosatte.
Reglene ble endret 1. april 2026. Erverv av eiendomsrett er nå rapporteringspliktig uansett bruk, også en bolig til eget bruk, eget kontor og kjøp fra en annen ikke-bosatt. De gjenværende unntakene gjelder bare visse andre rettigheter enn eiendomsrett, for eksempel leie til egen bolig eller eget kontor; fritidsboliger og sekundærboliger regnes ikke som boligbruk etter disse reglene. Hvis fristen er oversittet, ber Finansdepartementet om at rapporten sendes inn så snart som mulig med en kort forklaring; FEFTA fastsetter straff for manglende rapportering og for uriktige rapporter.
En bosatt person, for eksempel en selger i Japan, som mottar en betaling på mer enn tilsvarende 30 millioner yen fra en ikke-bosatt i én transaksjon, sender inn en egen betalingsrapport. Betalinger i kryptoeiendeler er underlagt streng identitetskontroll og må ikke gå gjennom uregistrerte vekslingstjenester.
| Prosedyre | Når det skal gjøres | Hvem som håndterer det |
|---|---|---|
| Melding i særskilt overvåkingsområde (avtaler om grunn eller en bygning på 200 m² eller mer i et slikt område) | Før avtalen inngås | Selger og kjøper |
| Identitet, midlenes opprinnelse og betalingsvei | Før avtaleinngåelse og oppgjør | Kjøper, megler, bank og autorisert tinglysingsfullmektig (司法書士, shihō shoshi) |
| Ervervsrapport etter FEFTA | Innen 20 dager etter ervervet | Den ikke-bosatte erververen, eller en fullmektig som er bosatt i Japan |
| Tinglysing av navne- eller adresseendring | Innen to år etter endringen (endringer før 1. april 2026: senest 31. mars 2028) | Eieren selv eller gjennom en tinglysingsfullmektig |
| Skatterepresentant (nōzei kanrinin) for statlige skatter | Meld fra til skattekontoret (税務署) når representanten oppnevnes, eller senest den dagen du forlater Japan | Eieren og den oppnevnte skatterepresentanten (en person eller et selskap) |
| Skatterepresentant for Tokyos skatter (ervervsskatt på fast eiendom (不動産取得税), eiendomsskatt (固定資産税) og byplanleggingsskatt (都市計画税)) | Når du erverver eiendom mens du bor i utlandet, eller før du flytter utenlands | Eieren, overfor Tokyos skattekontor (都税事務所) |
Kilde: Finansdepartementet: FEFTA-rapportering (på engelsk); brosjyre som sammenligner reglene før og etter 1. april 2026 (på engelsk); spørsmål og svar om ervervsrapporter (på engelsk, juni 2026); veiledning i utfylling av rapportene, også betalingsrapporter (på japansk); anmodning om eiendomstransaksjoner med kryptoeiendeler, 28. april 2026 (på japansk) (per november 2026). Kildene for de øvrige radene er oppgitt i avsnittene nedenfor.
Dokumenter, identitet og midlenes opprinnelse
Ha klar pass og dokumentasjon på nåværende adresse. For en eier som bor i utlandet, er adressedokumentasjonen som hovedregel en attest utstedt av myndighetene i landet der du er statsborger eller bosatt, eller en erklæring bekreftet av notarius publicus der, sammen med en kopi av passet. Dokumenter på fremmedspråk må ha japansk oversettelse. Avhengig av transaksjonen kan det også kreves en signaturattest eller en fullmakt. Tinglysingsfullmektigen vi samarbeider med, bekrefter hvilke dokumenter og bekreftelser som godtas, og hvordan tinglysingen skal gjøres, før du skaffer dem.
Utenlandske borgere bosatt i Japan kan i stedet bruke japanske bostedsdokumenter og attester for registrert segl der det er aktuelt. Eiere i utlandet oppgir en kontakt i Japan ved tinglysingen, eller erklærer at det ikke finnes noen slik kontakt. Utenlandske eiere oppgir også navnet sitt med latinske bokstaver. Siden 5. oktober 2026 omfatter søkeopplysningene (検索用情報) som sendes inn ved tinglysing av en privatpersons eiendomsrett, også vedkommendes nasjonalitet (eller region). Hvis du oppgir en kontakt i Japan, gir denne personen eller dette selskapet skriftlig samtykke med en seglattest. Navn og adresse til tinglyste eiere kan ses av alle som bestiller en grunnboksutskrift. Kontaktperson for tinglysing, eiendomsforvalter og skatterepresentant er separate roller.
Etter kjøpet må tinglysingen holdes oppdatert. Siden 1. april 2026 må eiere tinglyse en navne- eller adresseendring innen to år etter endringen; tidligere endringer som fortsatt ikke er tinglyst, må tinglyses senest 31. mars 2028. Unnlatelse uten rimelig grunn kan føre til et ikke-strafferettslig overtredelsesgebyr (過料) på opptil 50 000 yen. Privatpersoner som eier eiendom og bor i utlandet, omfattes ikke av registerets automatiske oppdatering, som bygger på japanske folkeregisteropplysninger, og søker derfor om endringen selv eller gjennom en tinglysingsfullmektig.
Kilde: Japans justisdepartement (法務省): adressedokumentasjon fra utlandet (på japansk); navn med latinske bokstaver og kontakter i Japan (på japansk); søkeopplysninger ved tinglysing (på japansk); automatisk adresseoppdatering og eiere i utlandet (på japansk); Rettsforvaltningskontoret (法務局): obligatorisk tinglysing av adresseendring (på japansk); Departementet for land, infrastruktur, transport og turisme (国土交通省, MLIT): håndbok om utenlandske kunder, 2017 (signaturdokumenter, s. 10) (på japansk); loven om tinglysing av fast eiendom (不動産登記法), artikkel 119 (på japansk) (per november 2026).
Ved kjøp og salg av eiendom krever Japans lov om forebygging av overføring av utbytte fra kriminalitet (犯罪による収益の移転防止に関する法律) at megleren kontrollerer identiteten din, formålet med transaksjonen og yrket ditt. For et selskap omfatter kontrollen også virksomheten, personen som handler på vegne av selskapet, og de reelle rettighetshaverne. Dokumentasjon på midlenes opprinnelse kan bli etterspurt ut fra risikoen ved transaksjonen. Transaksjoner med utenlandske politisk eksponerte personer og deres familiemedlemmer, eller med personer eller selskaper i Iran eller Nord-Korea, krever skjerpet kontroll, blant annet dokumentasjon på formue og inntekt når beløpet overstiger 2 millioner yen. Kontantbetalinger som ikke går gjennom en bank, og midler med uklar opprinnelse behandles som høyere risiko. Kjøp uten lån kontrolleres på samme måte. Kontoutskrifter, arvedokumenter eller en avtale om salg av en virksomhet kan bidra til å forklare midlene; send sensitive dokumenter først når vi har avtalt hvordan de skal sendes inn.
Kjøp gjennom et selskap endrer også dokumentene, finansieringen og den skattemessige behandlingen sammenlignet med et kjøp som privatperson. Drøft den planlagte eierstrukturen med juridiske rådgivere og skatterådgivere før du signerer.
Kilde: MLIT: plikter ved identitetskontroll (på japansk); MLIT: retningslinjer mot hvitvasking (på japansk) (per november 2026).
Hva koster det å kjøpe og eie eiendom i Tokyo?
Hold eiendommens pris, transaksjonskostnader og driftsreserve atskilt. Ervervsskatten på fast eiendom beregnes ut fra eiendommens takserte verdi, som regel verdien i eiendomsskatteregisteret, ikke kjøpesummen; nyoppførte eller påbygde bygninger verdsettes separat. For erverv til og med 31. mars 2027 er satsen 3 % for grunn og boligbygninger og 4 % for andre bygninger, og grunn som verdsettes som byggetomt (宅地, takuchi), beskattes ut fra halvparten av den takserte verdien. Lettelser avhenger av eiendommen og bruken av den, så man bør ikke gå ut fra at lettelser for eiere som selv bor i boligen, gjelder for en utleieinvestering.
| Fase | Kostnad eller skatt | Hva du bør budsjettere med |
|---|---|---|
| Kjøp | Registrerings- og lisensavgift (登録免許税); honorar til tinglysingsfullmektigen | Avgiften ved tinglysing og honoraret til fagpersonen er separate kostnader. |
| Kjøp | Ervervsskatt på fast eiendom | En lokal skatt som ofte kreves inn etter overtakelsen; sett av midler til den. |
| Kjøp | Stempelavgift (印紙税) | Gjelder avgiftspliktige avtaler på papir og avhenger av beløpet som er oppgitt i avtalen. |
| Kjøp eller salg | Meglerprovisjon | Vanlig øvre grense for priser over 4 millioner yen: (pris × 3 % + 60 000 yen) pluss forbruksavgift, per kunde. Forbruksavgift på selve eiendommen holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Fra 1. oktober 2026 ilegges provisjonen forbruksavgift (10 %), også når kunden bor utenfor Japan; avtaler inngått senest 31. mars 2026 beholder den tidligere behandlingen. |
| Årlig eierskap | Eiendomsskatt; byplanleggingsskatt der den gjelder | Lokale skatter, atskilt fra inntektsskatt (所得税) på leieinntekter. Årets beløp fordeles vanligvis etter dato mellom selger og kjøper ved oppgjøret. |
| Drift | Forvaltning, forsikring, reparasjoner og perioder uten leietaker | Fellesutgifter til sameiet og innbetalinger til vedlikeholdsfond kommer i tillegg til utleieforvaltningen. |
| Finansiering og overføringer | Kostnader til lån, bank, overføring og valutaveksling | Innhent vilkår for den faktiske betalingsveien. |
Særlige regler for meglerprovisjon kan gjelde for eiendommer med en pris på 8 millioner yen eller mindre. Vi forklarer hvilket honorar som gjelder, før avtale inngås; den vanlige formelen er ikke et generelt tak for alle transaksjoner med lav pris.
I Tokyos 23 bydeler ilegger Tokyos storbyadministrasjon (東京都) eiendomsskatt og byplanleggingsskatt på den eieren som er registrert per 1. januar, og sender skattevarslene i juni. Hvis du bor i utlandet, sender du en erklæring om skatterepresentant til Tokyos skattekontor, slik at varsler om ervervsskatt og de årlige eiendomsskattene går til noen i Japan.
Kilde: Det japanske skattedirektoratet (国税庁, NTA): skatter for eiendomseiere i utlandet (på engelsk); Tokyo: ervervsskatt (på japansk); Tokyo: spørsmål og svar om ervervsskatt (eiere i utlandet, spørsmål 27) (på japansk); Tokyo: eiendomsskatt og byplanleggingsskatt (på japansk); MLIT: kjøpskostnader og meglerprovisjon (på japansk); honorargrenser og regler for eiendom med lav pris (på japansk); NTA nr. 6567: tjenester til ikke-bosatte (på japansk); NTA: endringer i forbruksavgiften 2026, del V (på japansk) (per november 2026).
Hvordan beskattes en ikke‑bosatt eier ved utleie, salg og arv?
Leieinntekter for en ikke‑bosatt eier
Skattemessig bosted avgjøres av omstendighetene dine, for eksempel hvor livet ditt har sitt sentrum, og ikke av statsborgerskap alene. For inntektsskatt er du som hovedregel ikke-bosatt med mindre du har bopel i Japan eller har bodd her sammenhengende i ett år eller mer; dette skiller seg fra FEFTA-kriteriet ovenfor. Leieinntekter fra eiendom i Japan krever som hovedregel en japansk skattemelding for inntektsskatt, også når eieren bor i utlandet. Du oppnevner en skatterepresentant (nōzei kanrinin) i Japan og melder fra til skattekontoret: en person eller et selskap i Japan som leverer skattemeldingen og betaler skatten på dine vegne. Denne rollen er atskilt fra en autorisert skatterådgiver (税理士, zeirishi), og bare autoriserte skatterådgivere kan utarbeide skattemeldinger mot betaling. Ouchi Hompo kan være skatterepresentanten din, med honorar fastsatt i hvert enkelt tilfelle; skattemeldingene utarbeides av en autorisert skatterådgiver som vi samarbeider med. Kildeskattetrekket er en forskuddsbetaling som godskrives i skattemeldingen, og er ikke nødvendigvis den endelige skatten din.
Leie som betales i Japan til en ikke-bosatt eier, er som hovedregel gjenstand for kildeskattetrekk på 20,42 % av bruttoleien. Det er leietakeren som trekker skatten, enten leietakeren er et selskap eller en privatperson. Det gjelder et unntak når en privatperson leier eiendommen som bolig for seg selv eller sine slektninger; et selskap som leier personalbolig, må som hovedregel trekke skatt. Leie som betales utenfor Japan, kan også være gjenstand for kildeskattetrekk når betaleren har bopel, opphold eller kontor i Japan. Å overføre leien til utlandet fjerner ikke skatteforpliktelsene i Japan. Fra 2027 endres sammensetningen av disse satsene (en særskilt inntektsskatt til forsvaret (防衛特別所得税) på 1 % innføres, og den særskilte gjenoppbyggingsskatten (復興特別所得税) senkes til 1,1 %), men de samlede satsene på 20,42 %, 10,21 % og 15,315 % forblir de samme.
Kilde: NTA nr. 2880: kildeskattetrekk på leie (på japansk); NTA nr. 1926: leieinntekter for ikke-bosatte (på japansk); NTA nr. 1923: oppnevning av skatterepresentant (på japansk); NTA: skattemessig bosted (på engelsk); NTAs veiledning (på engelsk) (per november 2026).
Salg: kildeskattetrekk på salgssummen er noe annet enn skatt på gevinsten
En kjøper som betaler en ikke-bosatt selger, trekker som hovedregel 10,21 % av salgssummen. Unntaket krever både en pris på 100 millioner yen eller mindre og at kjøperen er en privatperson som kjøper til bolig for seg selv eller sine slektninger. En lav pris alene er ikke nok. Trekket godskrives mot skatten som beregnes i selgerens japanske skattemelding. Dette har også betydning når du kjøper fra en ikke-bosatt selger.
Kilde: NTA nr. 2879: kjøp fra ikke-bosatte selgere (på japansk) (per november 2026).
For privatpersoner avhenger skattesatsen på en skattepliktig gevinst av hvor lenge du har eid eiendommen per 1. januar i salgsåret: mer enn fem år regnes som lang eiertid, fem år eller mindre som kort eiertid. Inkludert innbyggerskatt (住民税) er satsene 20,315 % (lang eiertid) og 39,63 % (kort eiertid). Innbyggerskatt ilegges personer som har adresse i Japan 1. januar året etter. En eier som bor i utlandet på denne datoen, betaler derfor som hovedregel bare den statlige delen: 15,315 % eller 30,63 %, inkludert den særskilte tilleggsskatten. For selskaper gjelder andre regler.
Kilde: NTA nr. 3208: gevinst ved lang eiertid (på japansk); NTA nr. 3211: gevinst ved kort eiertid (på japansk); Tokyo: innbyggerskatt for privatpersoner (på japansk); Kita bydel (北区): bosted og skjæringsdatoen 1. januar (på japansk) (per november 2026).
Arveavgift på eiendom i Japan
Eiendom i Japan omfattes av japansk arveavgift (相続税), også når arvingen bor i utlandet. Om det skal betales avgift og leveres en erklæring, avhenger av boet og hvilke fradrag og lettelser som gjelder; en arving i utlandet som må levere erklæring, gjør det gjennom en skatterepresentant i Japan. Arvefølgen reguleres som hovedregel av loven i landet der avdøde var statsborger, så arvingene kan trenge dokumenter fra dette landet. Arvinger må tinglyse en arv innen tre år etter at de fikk kjennskap til den (overtredelsesgebyr på opptil 100 000 yen), uansett hvor de bor.
Kilde: NTA nr. 4138: arvinger bosatt i utlandet (på japansk); Justisdepartementet: spørsmål og svar om obligatorisk tinglysing av arv (på japansk); loven om alminnelige regler for lovvalg (法の適用に関する通則法), artikkel 36 (på japansk) (per november 2026).
Den autoriserte skatterådgiveren vi samarbeider med, håndterer individuelle skatteberegninger og skattemeldinger i Japan, også spørsmål om bosted og skatteavtaler. Du kan også ha rapporterings- og skatteplikter i landet der du er skattemessig bosatt; en rådgiver med kvalifikasjoner der kan fortelle deg om en skatteavtale eller kreditfradrag for utenlandsk skatt gir lettelse. Ouchi Hompo forklarer de generelle rammene og stiller eiendomsdokumentasjon til rådighet; vi gir ikke individuell skatterådgivning.
Kilde: loven om autoriserte skatterådgivere (税理士法), artikkel 52 (på japansk) (per november 2026).
Finansiering og vurdering av en investering
Avklar mulighetene for finansiering før du legger inn et bud. Ikke-bosatte kan ha vanskelig for å få finansiering i Japan; om du kvalifiserer, avhenger av långiveren, bostedet og inntekten din, eiendommen og den planlagte bruken. Permanent oppholdstillatelse kan endre mulighetene, men erstatter ikke kredittvurderingen. Hvis du vil kjøpe uten lån, bør du ta med transaksjonskostnader og en driftsreserve i budsjettet.
Flat 35 krever for eksempel at utenlandske søkere har permanent oppholdstillatelse eller særskilt permanent oppholdsstatus (特別永住者), og kan ikke brukes til å finansiere en eiendom som skal leies ut. Investeringsfinansiering må undersøkes separat. For eksempel er én japansk banks investeringslån for ikke-bosatte begrenset til innehavere av taiwansk pass som er bosatt i Taiwan, og innehavere av Hongkong-ID-kort som har hovedinntekten sin fra Hongkong, med minstekrav til inntekt eller nettoformue.
Kilde: Japans boligfinansieringsbyrå (住宅金融支援機構): vilkår for Flat 35 (på japansk); Tokyo Star Bank: vilkår for investeringslån til ikke-bosatte (på engelsk) (per november 2026).
Vi sammenligner forventet leie med perioder uten leietaker, forvaltning, fellesutgifter, reparasjoner, forsikring, skatter samt renter og avdrag på lån. Vi ser også på mulighetene for videresalg, gjenværende gjeld og salgskostnader. Valutasvingninger påvirker både kjøpsbudsjettet ditt og avkastningen målt i din egen valuta. Bygningens tilstand, eksponering for jordskjelv og flom, leievilkår og vedlikeholdsfond hører med i sammenligningen. Leie, salgspriser og avkastning på investeringen kan falle.
Bygninger der byggingen startet før 1. juni 1981, ble prosjektert etter eldre jordskjelvstandarder; for trehus ble reglene for forbindelser og vegger presisert i juni 2000. Hvis en eldre bygning har fått en vurdering av jordskjelvsikkerheten, blir resultatet forklart før avtalen inngås. Noen utbyggere av nye leilighetsprosjekter begrenser antallet enheter per kjøper, krever at kjøperens navn stemmer med tinglysingen, og forbyr videresalg før overtakelse.
Kilde: MLIT: jordskjelvsikkerhet for trehus bygget etter standardene fra 1981 (på japansk); forskrift til loven om eiendomsmeglervirksomhet (宅地建物取引業法施行規則), artikkel 16-4-3 (på japansk); Japans bransjeforening for eiendomsselskaper (不動産協会): tiltak mot kortsiktig videresalg, november 2025 (på japansk) (per november 2026).
Brannforsikring dekker ikke brann eller andre skader forårsaket av jordskjelv. Jordskjelvforsikring for boligbygninger tegnes som et tillegg til en brannforsikring, så kontroller dekningen og forsikringssummen med forsikringsselskapet. Våre japanske veiledninger tar for seg grunnleggende om eiendomsinvestering (på japansk) og hvordan eiendom påvirker skatten (på japansk).
Kilde: Finansdepartementet: oversikt over jordskjelvforsikring (på engelsk) (per november 2026).
Fortell oss hvor du bor, hva budsjettet ditt er, og om du vil kjøpe, få eiendommen forvaltet eller selge. Vi kan drøfte de neste stegene før du velger eiendom. Skriv til oss på norsk, eller les 12 eksempler på situasjoner.
Eiendomsforvaltning i Tokyo for eiere i utlandet
Vi forvalter utleieeiendommer innenfor Tokyos 23 bydeler, fra én enkelt eierseksjon til en hel bygning. Forvaltningen skjer gjennom besøk og oppfølging ved behov, uten fast forvalter på stedet. Veiledende honorar er rundt 5 % av leien, fastsatt i et tilbud for hver eiendom; tilbudet angir hvordan forbruksavgiften behandles, hvilke tjenester som er inkludert, og eventuelle tilleggskostnader.
- Annonsering etter leietakere og håndtering av søknader. Utleieren bestemmer om en søker skal godtas, og et eventuelt husleiegarantiselskap gjør sin egen vurdering.
- Innkreving av leie og utbetaling til deg etter ordningen som er fastsatt i forvaltningsavtalen. Hvis du ønsker leien overført til en konto i utlandet, avklarer vi om og hvordan dette kan gjøres, og hvilke bankgebyrer som påløper, før du engasjerer oss.
- Månedlige rapporter over inntekter og utgifter, dokumentasjon av forvaltningsarbeidet og en årlig oversikt som skatterepresentanten og skatterådgiveren din kan bruke til skattemeldingen.
- Koordinering av reparasjoner etter at et kostnadsoverslag er lagt fram og godkjent; fullmakter og grenser i akutte situasjoner avtales i forvaltningsavtalen.
Utleieforvaltning av en eierseksjon er atskilt fra sameiets forvaltning av fellesarealene. Fra 1. april 2026 kan eiere av en eierseksjon som ikke bor i Japan, oppnevne en forvalter i Japan (国内管理人) som tar imot varsler fra sameiet, stemmer og betaler avgifter; sameiets vedtekter (管理規約) kan kreve dette. Ved omstridte krav, oppsigelse eller utkastelse gir eieren instrukser til en advokat; vi stiller dokumentasjon til rådighet. Mer om vår utleieforvaltning (på japansk).
Forvaltningen som beskrives her, gjelder vanlige boligleieforhold. Korttidsutleie (minpaku) etter loven om privat overnattingsvirksomhet (住宅宿泊事業法) er en egen virksomhet: den krever melding til bydelen, er begrenset til 180 dager i året og kan begrenses ytterligere av bydelsforskrifter og sameiets vedtekter. Hvis driveren ikke er til stede mens gjestene bor der, må de lovpålagte forvaltningsoppgavene som hovedregel overlates til en registrert forvalter av privat overnattingsvirksomhet (住宅宿泊管理業者). Bydelsreglene strammes inn: Shibuya utvidet sine begrensningssoner fra 1. juli 2026, og Shinjuku har foreslått å forby ny minpaku i boligsoner og å la begrensningene gjelde eksisterende minpaku to år etter at endringen trer i kraft (ennå ikke vedtatt). Fra 1. april 2027 gjelder Tokyos overnattingsskatt (宿泊税), som er 3 % av romprisen for opphold på 13 000 yen eller mer per person per natt, også for minpaku-gjester, og den kreves inn av driveren. Ouchi Hompo driver eller forvalter ikke minpaku.
Kilde: Japans turistmyndighet (観光庁): oversikt over loven om privat overnattingsvirksomhet (på japansk); Justisdepartementet: endringene i 2026 i loven om eierseksjoner (建物の区分所有等に関する法律) (på japansk); Shibuya bydel (渋谷区): endringer i minpaku-forskriften 2026 (på japansk); Shinjuku bydel (新宿区): forslag til endringer i minpaku-forskriften (på japansk); Tokyos storbyadministrasjon: overnattingsskatt fra 1. april 2027 (på japansk) (per november 2026).
Eier du allerede eiendom i Tokyos 23 bydeler? Fortell oss beliggenhet, eiendomstype og nåværende forvaltningsordning, så svarer vi med et anslag over forvaltningsomfang og honorar. Spør om forvaltning.
Til deg som bor i Norge (pengeoverføringer, skatt og dokumenter)
Her har vi samlet norske regler som er verdt å sjekke før du kjøper eiendom i Japan. Tolkningen av norsk lov og fremgangsmåten i ditt konkrete tilfelle bør du avklare med en norsk bank eller fagperson.
- Pengeoverføringer til utlandet: Norge er ikke medlem av EU, men er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen). Etter EØS-avtalen artikkel 40 er restriksjoner på kapitalbevegelser mellom EØS-landene (EUs medlemsland, Island, Liechtenstein og Norge) som hovedregel forbudt (Japan er ikke et EØS-land). Valutaregisterloven pålegger blant annet banker å rapportere overføringer mellom Norge og utlandet til Valutaregisteret, med opplysninger om avsender og mottaker, og politiet, skattemyndighetene og andre myndigheter har tilgang til disse opplysningene. Etter hvitvaskingsloven skal banker og andre rapporteringspliktige overvåke at transaksjonene til en kunde er i samsvar med opplysningene de har innhentet om kunden (inkludert midlenes opprinnelse). Ifølge Finanstilsynet må du som kunde i en bank eller lignende institusjon være forberedt på å forklare hvorfor du ønsker å gjennomføre større transaksjoner, og hvor pengene kommer fra og hva de skal brukes til. Hvis du for eksempel ikke gir tilstrekkelige forklaringer, kan en overføring eller en annen tjeneste bli avslått. Avklar med banken din hvilke dokumenter og hvilken fremgangsmåte som kreves, før du overfører penger.
- Skatt i Norge: Ifølge Skatteetaten er du skattemessig bosatt i Norge hvis du oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder, eller i mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder. Da er du skattepliktig for all inntekt og formue i både Norge og utlandet, og du skal oppgi alt dette i skattemeldingen. Også etter at du har flyttet til utlandet, er du på samme måte skattepliktig for all inntekt og formue inntil du har fått innvilget skattemessig emigrasjon. Har du samlet botid i Norge på 10 år eller mer, fortsetter skatteplikten til Norge det året du flytter og i minst 3 år etter det. Er du skattemessig bosatt i Norge og eier eiendom i utlandet ved utgangen av året, skal eiendommen føres opp i skattemeldingen med en formuesverdi fastsatt etter norske regler. Så lenge du er skattemessig bosatt i Norge, er også eiendom i utlandet som hovedregel omfattet av norsk formuesskatt. Det er inngått en skatteavtale (租税条約) mellom Japan og Norge, og hvordan skatt betalt i Japan skal behandles, avgjøres av avtalen og lovgivningen i hvert land. Rådfør deg med en norsk skatterådgiver om din konkrete situasjon.
- For deg som bor i Japan: Har du bopel (住所) i Japan, eller har du hatt oppholdssted (居所) i Japan sammenhengende i 1 år eller mer, regnes du som bosatt (居住者) etter japansk skattelovgivning og skattlegges i Japan. Norsk skatt er beskrevet i punktet ovenfor.
- Dokumenter til tinglysing: Når utenlandske statsborgere som bor utenfor Japan, søker om tinglysing av eiendomsrett (所有権の登記) i Japan, kreves det dokumentasjon på adressen (for eksempel en offentlig adresseattest fra hjemlandet, eller en beediget erklæring bekreftet av en notarius publicus sammen med en kopi av passet). I Norge kan du få bekreftet en underskrift hos notarius publicus i tingretten. Den autoriserte tinglysingsfullmektigen (司法書士) vi samarbeider med, avklarer for hver eiendom hvilke dokumenter som kan brukes.
- Tidsforskjell: Japan ligger 8 timer foran Norge (7 timer når Norge har sommertid). Åpningstidene våre er oppgitt i japansk tid.
I alle tilfeller kontrollerer vi midlenes opprinnelse, og vi tar ikke imot forespørsler om råd om hvordan regler kan omgås.
Kilder: EU: liste over medlemslandene (på engelsk); EUs utenrikstjeneste: EU og Norge (på engelsk); Lovdata: EØS-loven og EØS-avtalens tekst (på norsk); Lovdata: valutaregisterloven (på norsk); Lovdata: hvitvaskingsloven (på norsk); Finanstilsynet: hvitvasking og terrorfinansiering (på norsk); Skatteetaten: globalskatteplikt (på norsk); Skatteetaten: skattemessig emigrasjon (på norsk); Skatteetaten: formuesverdi av eiendom i utlandet (på norsk); Norges domstoler: notarialbekreftelse (på norsk); Det japanske skattedirektoratet (国税庁): skattepliktige personer; Det japanske finansdepartementet (財務省): oversikt over Japans skatteavtaler; Japans justisdepartement (法務省): adressedokumentasjon for utenlandske statsborgere bosatt utenfor Japan (per november 2026).
Fra første samtale til kjøp og et senere salg
Rådgivning
Send oss spørsmålene dine om bosted, eierstruktur, midler, tidsplan og utleieplaner på norsk via kontaktskjemaet, på e-post eller via LINE. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Videosamtaler via Zoom tilbys etter avtale på japansk, engelsk og andre språk som støttes av Zooms oversatte undertekster (simultanoversettelse).
Sammenligning av eiendom og kontantstrøm
Vi går sammen gjennom dokumenter, tilstand, løpende kostnader og forutsetninger for videresalg.
Bud
Bli enige om foreslått pris og vilkår, med forbehold om selgerens svar.
Vesentlige forhold og kontrakt
En autorisert spesialist i eiendomstransaksjoner (宅地建物取引士) gir den lovpålagte redegjørelsen for vesentlige forhold på japansk før kontrakten inngås. Vi kan forklare og utdype innholdet på engelsk per e-post. Kontrakten og dokumentene om vesentlige forhold utarbeides på japansk, og den japanske teksten er den offisielle versjonen; gi beskjed på forhånd hvis du ønsker tolk.
Oppgjør og tinglysing
Koordiner kontrollerte midler og dokumenter; tinglysingsfullmektigen tar seg av tinglysingen. Avklar hvilke rapporter som må sendes inn, for eksempel FEFTA-rapporten, og hvem som sender dem.
Forvaltningen starter
Avtal overlevering av nøkler og leiedokumenter, utbetaling av leie, månedlig rapportering og prosedyren for godkjenning av reparasjoner.
Senere salg
Vurder pris, leieforhold, gjeld, kildeskattetrekk og skatt på nytt sammen med relevante fagpersoner.
Tidsbruken avhenger av tilgangen på eiendommer, selgeren, finansieringen, bekreftelse av dokumenter i utlandet og bankenes kontroller. Dokumentene kan forberedes parallelt med søket; kontrakt og oppgjør er separate milepæler. Vi setter opp en tidsplan for den konkrete transaksjonen i stedet for å love gjennomføring innen et fast antall dager.
Japanske regler tillater at redegjørelsen for vesentlige forhold gis på nett via video, og at transaksjonsdokumentene leveres elektronisk med ditt samtykke. Om dette tas i bruk, avhenger av partene som håndterer transaksjonen din. Avklar kravene til identitetskontroll, signering og betaling hos megleren, tinglysingsfullmektigen og banken før du går ut fra at det ikke er nødvendig å reise til Japan.
Betalingsordningene avhenger også av selgeren, bankene som er involvert, og en eventuell långiver. Før du signerer, bør du avklare avsender- og mottakerkonto, oppgjørsvaluta, kontroller av overføringen, gebyrer og betalingsfristen. Ikke gå ut fra at en overføring fra utlandet eller en nyopprettet japansk bankkonto vil være klar i tide til oppgjøret. Overfør midler i tråd med valuta- og overføringsreglene i landet eller regionen din og bankenes kontroller; vi gir ikke råd om hvordan disse reglene kan omgås, og tar ikke imot midler der opprinnelsen ikke kan bekreftes.
Kilde: loven om eiendomsmeglervirksomhet (宅地建物取引業法), artikkel 35 (på japansk) (lovpålagt redegjørelse; våre språkordninger er beskrevet ovenfor); MLIT: redegjørelser på nett og elektroniske dokumenter (på japansk) (per november 2026).
Ouchi Hompo: kontaktpunkt i Tokyo for skriftlige henvendelser på norsk
Ouchi Hompo Co., Ltd. (株式会社おうち本舗) er et eiendomsselskap med offentlig lisens i Ogikubo i Tokyo. Vi driver megling ved kjøp, salg og utleie i Tokyo, Kanagawa, Saitama og Chiba (hovedsakelig Tokyos 23 bydeler), direkte oppkjøp av eiendom, investeringsrådgivning og utleieforvaltning innenfor Tokyos 23 bydeler. Vi samarbeider med en autorisert skatterådgiver og en autorisert tinglysingsfullmektig. Administrerende direktør (代表取締役) Seita Sukisaki (鋤先 星汰) har en MBA fra University of Tsukuba og er også administrerende direktør i revot Inc. (株式会社revot).
Rådgivningen er gratis. Meglerprovisjon betales bare når en handel blir inngått, og innenfor den lovbestemte øvre grensen; forbruksavgift kommer i tillegg, også for kunder som bor utenfor Japan.
Etablert 19. november 2021. Lisens for eiendomsmegling: guvernøren i Tokyo (1) nr. 107338. Japansk organisasjonsnummer (法人番号): 2011101097022. Adresse: 4-32-25-501 Ogikubo, Suginami-ku, Tokyo 167-0051. Møter på kontoret skjer kun etter avtale; vi tar ikke imot besøk uten avtale. Om selskapet (på japansk).
Du kan skrive til oss på norsk via kontaktskjemaet, på e-post eller via LINE. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Videosamtaler via Zoom tilbys etter avtale på japansk, engelsk og andre språk som støttes av Zooms oversatte undertekster (simultanoversettelse). E-post: contact@ouchi-hompo.com. Telefontid: kl. 10.00–22.00 japansk tid (JST) hver dag, unntatt i stengeperioden ved årsskiftet, og senere samtaler på forespørsel. E-post, kontaktskjema og LINE er åpne døgnet rundt.
Skriv til oss på norsk
Du kan skrive til oss på norsk via dette skjemaet, på e-post eller via LINE. Det går fint å bruke et kallenavn. Vi svarer normalt per e-post på japansk eller engelsk innenfor åpningstiden vår (japansk tid).
Vi bruker opplysningene du sender, til å svare på og behandle henvendelsen din. Skjemaet registrerer også siden der besøket ditt startet, eventuelt nettstedet som henviste deg, og siden du kom fra. Personvernerklæringen vår er på japansk; spørsmål om personvern kan sendes på norsk til contact@ouchi-hompo.com.
Foretrekker du chat? Legg til den offisielle LINE-kontoen vår, @ouchihompo. Du kan skrive til oss på norsk via kontaktskjemaet, på e-post eller via LINE. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Videosamtaler via Zoom tilbys etter avtale på japansk, engelsk og andre språk som støttes av Zooms oversatte undertekster (simultanoversettelse). Telefon (kun på japansk): +81-50-5527-1888 (i åpningstiden, JST).
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg kjøpe en leilighet i Tokyo uten å bo i Japan?
Gir det å eie eiendom i Japan meg visum?
Hva ble endret for ikke-bosatte kjøpere i 2026?
Forbyr Japan utlendinger å kjøpe eiendom?
Hvilke språk kan jeg bruke når jeg kontakter dere?
Kan jeg gjennomføre kjøpet uten å reise til Japan?
Er 20,42 % den endelige skatten på leien min?
Blir 10,21 % trukket når jeg selger?
Kan dere forvalte bare én leilighet for en eier som bor i utlandet?
Kan dere ta dere av skattemeldingen og tinglysingen min?
Hva bør jeg sende ved første henvendelse?
Publisert: 2026-11-10 / Sist oppdatert: 2026-11-21
Relaterte sider (på japansk)
Kontakt oss på norsk
Fortell oss om budsjettet ditt, ønsket tidspunkt og hva du vil gjøre (kjøpe, forvalte eller selge). Du kan gjerne skrive på norsk. Vi svarer per e-post innenfor vår åpningstid i Japan, som hovedregel på japansk eller engelsk. Det går fint å bruke kallenavn.
Rådgivningen er gratis. Vi ringer deg ikke gjentatte ganger for å selge noe, og du kan takke nei med en kort melding.