12 eksempler: kjøp, forvaltning og salg av eiendom i Tokyo som utenlandsk statsborger eller bosatt i utlandet
Hva som må kontrolleres, og i hvilken rekkefølge prosedyrene skjer, avhenger av landet eller regionen der du bor, hvorfor du kjøper, og hvordan du finansierer kjøpet. Disse 12 tenkte eksemplene forklarer vanlige henvendelser. Begynn med det eksempelet som ligger nærmest din egen situasjon.
Disse 12 eksemplene er tenkte eksempler som forklarer hvilke typer henvendelser vi får. De beskriver ikke virkelige kunder eller transaksjoner. Beløp og steder er tatt med som illustrasjon.
- Ikke-bosatte personer som bor utenfor Japan, må sende inn en rapport etter loven om valuta og utenrikshandel (外国為替及び外国貿易法), her kalt FEFTA-rapport, innen 20 dager etter at de har ervervet eiendom i Japan. Det gjelder også når de kjøper en bolig til eget bruk eller erverver eiendom ved arv (erverv av bolig til eget bruk er omfattet fra april 2026).
- Leieinntekter, salg av eiendom og arv av eiendom krever ofte en japansk skattemelding. Personer som bor utenfor Japan, oppnevner en skatterepresentant (納税管理人; nōzei kanrinin).
- Kjøp eller eierskap av en bolig gir ikke visum eller oppholdsstatus (在留資格; zairyū shikaku). For søknader om oppholdsstatus kan vi sette deg i kontakt med en autorisert forvaltningsfullmektig (行政書士) som vi samarbeider med, en fagperson med nasjonal autorisasjon i Japan som håndterer forvaltningsprosedyrer. Forvaltningsfullmektigen håndterer søknadsdokumentene og prosedyrene. Korttidsutleie til turister (民泊; minpaku) er begrenset til 180 dager i året, med ytterligere begrensninger i bydelsforskrifter og sameiets vedtekter (管理規約; kanri kiyaku).
- Overfør midler i tråd med reglene i landet eller regionen der du bor. Vi kontrollerer midlenes opprinnelse. Vi gir ikke råd om hvordan disse reglene kan omgås.
- Per 16. november 2026 har Japan ingen lov som begrenser eiendomskjøp på grunn av kjøperens nasjonalitet. Stedsbaserte meldeplikter, FEFTA-rapporter og krav til tinglysing gjelder fortsatt.
- Foreldre i utlandet kjøper bolig til et barn som studerer i Tokyo
- Kjøp av enkeltstående eierseksjoner som investering fra utlandet
- En sekundærbolig som brukes noen ganger i året, med korttidsutleie til turister
- En utenlandsk statsborger som jobber i Tokyo, kjøper bolig med boliglån
- Et utenlandsk selskap kjøper en hel boligbygning til ansatte
- Bytte av forvaltningsselskap mens eieren bor i utlandet
- Salg av en arvet bolig i Tokyo fra utlandet
- Påstander om at et eiendomskjøp gir visum
- Tilbud om en nybygd ettromsleilighet med fast leie gjennom sublease
- Kjøp uten å reise til Japan
- Betaling med midler som står i utlandet
- Kjøp mens du bor i Japan, og senere flytting utenlands
Eksempel 1 | Foreldre i utlandet kjøper bolig til et barn som studerer i Tokyo
- Bosted
- Shanghai; begge foreldrene er ikke-bosatte i Japan
- Formål
- En bolig til barnet under universitetsstudiene i Tokyo; etter studiene skal den leies ut eller selges
- Eksempel på eiendom
- En brukt selveierleilighet i bydelen Bunkyo eller Toshima med 1 soverom og stue/spisestue/kjøkken (1LDK), ca. 40 m², kjøpt uten boliglån
- Viktige forhold
- Om eiendommen skal stå i en av foreldrenes eller barnets navn, FEFTA-rapporten, midlenes opprinnelse og overføring, og skatt ved utleie etter studiene
Det første som må avgjøres, er hvem eiendommen skal tinglyses på. Hvis en av foreldrene eier den, krever ervervet som ikke-bosatt en FEFTA-rapport innen 20 dager, også når boligen er til eget bruk. Selv om eiendommen tinglyses på barnet, regnes internasjonale studenter som er utenlandske statsborgere, som hovedregel som ikke-bosatte etter FEFTA til det har gått 6 måneder siden innreisen til Japan. Om det kreves en rapport, avhenger derfor av når kjøpet skjer. Gaveavgift (贈与税) på midler fra foreldrene og skatter og prosedyrer ved salg varierer også, så en autorisert skatterådgiver (税理士) som vi samarbeider med, kontrollerer den skattemessige behandlingen i hvert enkelt tilfelle.
Hvis barnet bare bor der mens det studerer, er det ingen leieinntekter. Hvis eiendommen leies ut etter studiene, er leien gjenstand for japansk inntektsskatt, og en eier som bor i utlandet, leverer skattemelding gjennom en skatterepresentant. Hvis leietakeren er et selskap som leier leiligheten som personalbolig, eller en privatperson som bruker den som kontor eller til lignende formål, trekkes det kildeskatt (源泉徴収) på 20,42 % av leien. Det gjøres ikke noe trekk når en privatperson leier den som bolig for seg selv eller sine slektninger.
- Dette gjør vi: sammenligner eiendommer som passer til barnets reisevei og hverdag, megler kjøpet, koordinerer kontrakt og oppgjør og forklarer fristen og dokumentene som kreves for FEFTA-rapporten
- Etter studiene: for eiendommer i Tokyos 23 bydeler kan vi finne leietakere og stå for utleieforvaltningen; veiledende honorar for utleieforvaltning er rundt 5 % av leien
Eksempel 2 | Kjøpe leiligheter i Tokyo som investering fra utlandet
- Bosted
- Hongkong; ikke-bosatt i Japan
- Formål
- Leieinntekter og salg etter rundt 10 år
- Eksempel på eiendom
- 2 brukte ettromsleiligheter i bydelen Minato eller Chuo, kjøpt uten boliglån
- Viktige forhold
- Netto kontantstrøm, kildeskattetrekk på leie og skattemeldinger, utenlandsoverføringer og skatt ved salg
Sammenligningen bygger på nettoinntekt, ikke bruttoavkastning: leie minus fellesutgifter, innbetalinger til vedlikeholdsfond, honorar for utleieforvaltning, eiendomsskatt (固定資産税), forsikring og avsetninger for perioder uten leietaker. Valutasvingninger mellom yen og valutaen i landet eller regionen der du bor, påvirker også både kjøpet og inntektene du mottar.
Det trekkes ikke kildeskatt av leien når en privatperson leier eiendommen som bolig for seg selv eller sine slektninger, men leietakeren trekker 20,42 % når et selskap leier den, eller når en privatperson bruker den som kontor eller til lignende formål. I begge tilfeller kreves en japansk skattemelding, og eventuell trukket skatt avregnes i skattemeldingen. Ved salg trekker kjøperen som hovedregel 10,21 % av salgssummen, unntatt når prisen er 100 millioner yen eller mindre og en privatperson kjøper eiendommen som bolig for seg selv eller sine slektninger. Den skattemessige behandlingen avhenger også av hvor lenge eiendommen har vært eid.
- Dette gjør vi: anslår netto kontantstrøm for hver eiendom, kontrollerer fellesutgifter, innbetalinger til vedlikeholdsfond og vedlikeholdsplaner, megler kjøpet og forvalter eiendommen etterpå, med månedlige rapporter over inntekter og utgifter og en årlig oversikt
- Overføring av leie til en konto i utlandet: før forvaltningsavtalen signeres, avklarer vi om det er mulig, hvordan overføringen skjer, og hvilke bankgebyrer som påløper
- Henvendelser fra sameiet: fra april 2026 kan seksjonseiere som bor utenfor Japan, oppnevne en forvalter i Japan (国内管理人; kokunai kanrinin) som tar imot møteinnkallinger, stemmer og betaler fellesutgifter på deres vegne. Noen sameier krever dette i vedtektene sine
Eksempel 3 | Sekundærbolig i Tokyo og korttidsutleie til turister
- Bosted
- Taipei; et ektepar som er ikke-bosatte i Japan
- Formål
- Å bo i Tokyo noen ganger i året og leie ut boligen for korte opphold når de ikke bruker den selv
- Eksempel på eiendom
- En selveierleilighet i bydelen Shinjuku eller Shibuya med 2 soverom og stue/spisestue/kjøkken (2LDK)
- Viktige forhold
- Regler for korttidsutleie, sameiets vedtekter og forskjeller fra vanlig boligutleie
Korttidsutleie til reisende krever melding til bydelen og er begrenset til 180 dager i året. Bydelsforskrifter begrenser i tillegg hvilke områder og perioder (ukedager og sesonger) utleien er tillatt i, og begrensningene strammes inn. Shibuya bydel utvidet områdene med begrensninger fra juli 2026, og Shinjuku bydel har foreslått et generelt forbud mot ny korttidsutleievirksomhet i boligsoner og enkelte andre områder, der forbudet også skal gjelde eksisterende virksomheter 2 år etter ikrafttredelsen; forslaget er ikke vedtatt. Fra april 2027 gjelder Tokyos overnattingsskatt (宿泊税) også for korttidsutleie, med 3 % av overnattingsprisen når prisen er 13 000 yen eller mer per person per natt. Sameiets vedtekter forbyr ofte korttidsutleie, og der vedtektene forbyr det, kan slik utleie ikke drives. Når eieren ikke selv oppholder seg i boligen, må forvaltningen overlates til en registrert forvalter av privat overnattingsvirksomhet (住宅宿泊管理業者).
Vi driver eller forvalter ikke korttidsutleie. I en rådgivningssamtale kontrollerer vi vedtektene og bydelsforskriftene, sammenligner korttidsutleie med vanlig boligutleie (for eksempel leieforhold på 1 år eller mer eller tidsbestemte leieavtaler (定期借家)) og anslår driftskostnadene hvis bare eierne selv bruker eiendommen.
Eksempel 4 | Utenlandsk statsborger som jobber i Tokyo, kjøper bolig med boliglån
- Bosted
- Tokyo; oppholdsstatus knyttet til arbeid, uten permanent oppholdstillatelse
- Formål
- Bolig for kjøperen og familien
- Eksempel på eiendom
- En brukt selveierleilighet i bydelen Setagaya eller Suginami med 3 soverom og stue/spisestue/kjøkken (3LDK)
- Viktige forhold
- Mulighetene for boliglån, egenkapital og dokumenter til tinglysingen
Personer som arbeider i et japansk selskap og bor i Japan, regnes som hovedregel som bosatte etter FEFTA og trenger ikke å rapportere ervervet. Det kan være vanskeligere å få boliglån. For eksempel må utenlandske statsborgere som søker om Flat 35, ha permanent oppholdstillatelse eller særskilt permanent oppholdsstatus. Om man kvalifiserer for boliglån i en bank, avhenger også av oppholdsstatus, antall år man har bodd i Japan, arbeidsgiver, inntekt og egenkapital.
Før vi velger eiendom, avklarer vi et veiledende lånebeløp med en finansinstitusjon og leter innenfor det budsjettet. Fra 5. oktober 2026 må privatpersoner også oppgi nasjonalitet som en del av opplysningene som brukes til søk i registeret, når de søker om tinglysing av eiendomsrett. Utenlandske statsborgere må i tillegg oppgi navnet sitt med latinske bokstaver. Med de nødvendige dokumentene, som bostedsattest (住民票) og attest for registrert segl (印鑑証明書), er tinglysingen i hovedsak den samme som for japanske statsborgere.
Eksempel 5 | Et utenlandsk selskap kjøper en boligbygning til ansatte
- Kjøper
- Et selskap i Seoul uten filial i Japan
- Formål
- Boliger til ansatte som er utstasjonert i Tokyo
- Eksempel på eiendom
- En liten boligbygning med 8 leiligheter i bydelen Ota eller Shinagawa
- Viktige forhold
- Selskapets rapportering av ervervet, selskapsdokumenter og oversettelser, selskapsbeskatning og forvaltning av bygningen
Et utenlandsk selskap som erverver eiendom i Japan, må også sende inn en FEFTA-rapport med opplysninger om sin representant og landet der selskapet holder til. Tinglysingen krever dokumenter som bekrefter at selskapet eksisterer, og hvem som representerer det, sammen med japanske oversettelser. En autorisert tinglysingsfullmektig (司法書士) som vi samarbeider med, kontrollerer på forhånd hvilke dokumenter som er tilstrekkelige. Skatt på selskapets leieinntekter og gevinst ved salg følger andre regler enn for privatpersoner.
- Dette gjør vi: sammenligner hele bygninger som er til salgs, megler kjøpet og forvalter hele boligbygninger i Tokyos 23 bydeler, inkludert leietakersøk, administrasjon av leie og bestilling av reparasjoner
- Vi finner vanlige boligleietakere til leilighetene som ikke brukes av selskapets ansatte
Eksempel 6 | Bytte forvaltningsselskap fra utlandet
- Bosted
- Singapore; ikke-bosatt i Japan
- Problem
- Det nåværende forvaltningsselskapet svarer tregt og sender ikke månedlige oversikter over inntekter og utgifter
- Eksempel på eiendom
- En utleid selveierleilighet i bydelen Koto
- Viktige forhold
- Oppsigelse av den nåværende avtalen, overføring av leiedokumenter og depositum, og kontoen som mottar leien
Først kontrollerer vi oppsigelsesvilkårene i den nåværende forvaltningsavtalen, blant annet hvor mange måneders oppsigelsestid som gjelder. For en utleid eiendom omfatter overleveringen leiekontrakten, innbetalt depositum, nøkler og reparasjonshistorikk, og leietakeren får beskjed om at kontoen for betaling av leie endres. Hvis en skatterepresentant er oppnevnt, koordinerer vi også at dokumentene som trengs til de årlige skattemeldingene, blir levert.
Forvaltningstjenesten vår omfatter månedlige rapporter over inntekter og utgifter og en årlig oversikt. Ved reparasjoner legger vi fram et kostnadsoverslag og innhenter godkjenningen din før vi bestiller arbeidet. Se Bytte av forvaltningsselskap (på japansk) for mer informasjon.
Eksempel 7 | Selge en arvet bolig i Tokyo fra utlandet
- Bosted
- Los Angeles; japansk statsborger som er ikke-bosatt i Japan
- Situasjon
- Eieren har arvet eneboligen i bydelen Nerima der forelderen bodde, og har ikke tenkt å bo der
- Viktige forhold
- Tinglysing av arv, dokumenter som må skaffes i utlandet, kildeskattetrekk ved salg og skattemeldinger
Siden april 2024 må arvet eiendom tinglyses innen 3 år fra den dagen arvingen fikk vite at vedkommende har ervervet den ved arv. Unnlatelse uten rimelig grunn kan føre til et ikke-strafferettslig overtredelsesgebyr på opptil 100 000 yen. Kravet gjelder uavhengig av bostedsland og nasjonalitet. Hvilken lov som gjelder for arven, avgjøres som hovedregel av avdødes nasjonalitet; i dette eksempelet gjelder japansk lov fordi den avdøde forelderen var japansk statsborger. For en arving som bor i utlandet, brukes dokumenter som en signaturattest utstedt i bostedslandet i stedet for attest for registrert segl. Tinglysingsfullmektigen kontrollerer hvilke dokumenter som er tilstrekkelige.
En ikke-bosatt som erverver eiendom i Japan ved arv, må også sende inn en FEFTA-rapport innen 20 dager etter ervervet. Ved salg trekker kjøperen som hovedregel 10,21 % av salgssummen, unntatt når prisen er 100 millioner yen eller mindre og en privatperson kjøper eiendommen som bolig for seg selv eller sine slektninger. Erklæring om arveavgift (相続税) og skattemelding for inntektsskatt på salget leveres gjennom en skatterepresentant, og en autorisert skatterådgiver som vi samarbeider med, kontrollerer om noen særlige skatteregler kan brukes.
- Dette gjør vi: verdsetter eiendommen, sammenligner salg gjennom megler med direkte oppkjøp fra vårt selskap, er salgsmegler og koordinerer med tinglysingsfullmektigen og skatterådgiveren
- Vi drøfter tilsyn med huset mens det står tomt, og rydding av det før salget
Eksempel 8 | Gir kjøp av eiendom i Japan visum?
- Bosted
- Beijing; ikke-bosatt i Japan
- Henvendelse
- Kjøperen har hørt at et boligkjøp i Tokyo skal gi en oppholdsstatus som gjør det mulig å bo i Japan
- Hovedspørsmål
- Forholdet mellom eierskap til eiendom og oppholdsstatus
Å eie eiendom i Japan gir ikke oppholdsstatus eller visum. Oppholdsstatus avhenger av aktivitetene dine i Japan eller din personlige status og krever en søknad som er atskilt fra eiendomskjøpet. Japans immigrasjonsmyndighet (出入国在留管理庁) fastsetter kategoriene av oppholdsstatus og vilkårene for dem.
Vi håndterer ikke visumprosedyrer. Spørsmål om oppholdsstatus kan du få svar på i veiledningen fra Japans immigrasjonsmyndighet. For søknader om oppholdsstatus kan vi sette deg i kontakt med en autorisert forvaltningsfullmektig (行政書士) som vi samarbeider med, en fagperson med nasjonal autorisasjon i Japan som håndterer forvaltningsprosedyrer. Forvaltningsfullmektigen håndterer søknadsdokumentene og prosedyrene. Et eiendomskjøp bør vurderes atskilt fra en visumsøknad, ut fra om det dekker behovene dine for bolig eller investering.
Eksempel 9 | Tilbud om en nybygd ettromsleilighet med fast leie gjennom sublease
- Bosted
- Singapore; ikke-bosatt i Japan
- Henvendelse
- Kjøperen har fått tilbud om en nybygd ettromsleilighet som markedsføres med løfte om fast månedlig leie gjennom sublease
- Viktige forhold
- Netto kontantstrøm, vilkårene i hovedleieavtalen (sublease) og prisen ved videresalg
Ved en hovedleieavtale, som i Japan ofte kalles sublease, leier et forvaltningsselskap leiligheten av eieren og betaler et avtalt beløp. Beløpet kan revideres etter avtalen og forblir ikke nødvendigvis uendret. Før du signerer, bør du kontrollere skriftlig leien i hovedleieavtalen, når og på hvilke vilkår leien kan revideres, og oppsigelsesvilkårene.
En nybygd eiendom kan også bli solgt for mindre enn kjøpesummen hvis den selges kort tid etter kjøpet. Vi sammenligner netto kontantstrøm og anslått resultat ved videresalg etter 10 år med tallene for en brukt eiendom. Avhengig av sammenligningen kan vi anbefale at det er bedre ikke å kjøpe nå.
Eksempel 10 | Kan man kjøpe eiendom i Japan uten å reise dit?
- Bosted
- Vancouver; ikke-bosatt i Japan
- Henvendelse
- Jobben gjør at kjøperen ikke kan reise til Japan, så kjøperen vil gjennomføre alt fra kontrakt til overtakelse fra utlandet
- Viktige forhold
- Redegjørelser via nett, signering og bekreftelse av dokumenter, og midler til oppgjøret
Redegjørelsen for vesentlige forhold (重要事項説明; jūyō jikō setsumei), som gis på japansk av en autorisert spesialist i eiendomstransaksjoner (宅地建物取引士), kan gis via videosamtale, og dokumentene kan leveres elektronisk med ditt samtykke (de offisielle dokumentene er på japansk). Det kan være mulig å utarbeide dokumentene til tinglysingen med bekreftelse hos notarius publicus eller annen bekreftelse i bostedslandet ditt. Megleren, tinglysingsfullmektigen og banken har imidlertid hver sine krav til identitetskontroll, signaturer og betaling, og det kan til slutt bli nødvendig å reise til Japan.
Kjøpesummen må være kommet inn på selgerens konto på oppgjørsdagen. Utenlandsoverføringer kan ta tid på grunn av bankenes kontroller, så det avtales før kontrakten signeres hvordan midlene skal være klare før oppgjøret.
Eksempel 11 | Betale for eiendom i Japan med midler som står i utlandet
- Bosted
- Fastlands-Kina; ikke-bosatt i Japan
- Henvendelse
- Kjøperen vil betale med sparepenger som står i Kina
- Viktige forhold
- Kontroll av midlenes opprinnelse, overføringsveien og reglene i bostedslandet eller -regionen
Ved en eiendomstransaksjon kontrollerer megleren kjøperens identitet, formålet med transaksjonen og kjøperens yrke. Avhengig av transaksjonen kan vi også be om dokumenter som viser midlenes opprinnelse, for eksempel kontoutskrifter, arvedokumenter eller en avtale om salg av en virksomhet. De samme kontrollene gjelder ved kontantkjøp (kjøp uten boliglån).
Betalinger i kryptoeiendeler er underlagt streng kontroll. Valutaveksling og utenlandsoverføringer reguleres av reglene i landet eller regionen der du bor. Overfør midlene på en måte som følger disse reglene. Vi gir ikke råd om overføringsmåter som omgår reglene, og vi tar ikke imot transaksjoner med midler der opprinnelsen ikke kan bekreftes.
Eksempel 12 | Kjøpe i Japan, flytte utenlands og leie ut boligen
- Bosted
- Tokyo; utenlandsk statsborger som er ansatt og bosatt i Japan
- Plan
- Å flytte tilbake til hjemlandet om noen år og deretter leie ut leiligheten
- Viktige forhold
- Meldinger før utreise, utleieforvaltning og vilkårene for boliglånet
Før du forlater Japan, oppnevner du en skatterepresentant for inntektsskatt og melder fra til skattekontoret (税務署) senest den dagen du reiser. For eiendomsskatt og andre aktuelle skatter på eiendom i Tokyos 23 bydeler melder du også skatterepresentanten til Tokyos skattekontor (都税事務所). Hvis adressen din endres når du flytter utenlands, må du tinglyse adresseendringen innen 2 år etter endringen (kravet gjelder fra april 2026; personer som bor i utlandet, omfattes ikke av ordningen der tinglysingsmyndigheten oppdaterer adresser automatisk). Sameiets vedtekter kan også kreve at du oppnevner en forvalter i Japan (国内管理人; kokunai kanrinin). Hvis du fortsatt har boliglån, bør du kontrollere om avtalen med finansinstitusjonen tillater utleie eller flytting til utlandet.
Hvis du mottar leie etter at du har flyttet utenlands, må du levere en japansk skattemelding for inntektsskatt. Når leietakeren er et selskap eller en annen leietaker som har plikt til å trekke skatt, trekkes det kildeskatt på 20,42 % av leien, og trekket avregnes i skattemeldingen. Det gjøres ikke noe trekk når en privatperson leier eiendommen som bolig for seg selv eller sine slektninger. Vi kan koordinere forberedelsene før utreisen og stå for leietakersøk og utleieforvaltning for eiendommer i Tokyos 23 bydeler.
Fortell oss hvilket land eller hvilken region du bor i, budsjettet ditt, om du vil kjøpe, få eiendommen forvaltet eller selge, og hvilke områder du vurderer. Vi svarer med de neste punktene som bør avklares. En oversikt over regler og skatter finner du i veiledningen vår om kjøp av eiendom i Tokyo for utenlandske statsborgere og personer bosatt i utlandet.
Kilder: Det japanske finansdepartementet (財務省): rapportering av ikke-bosattes erverv av fast eiendom i Japan (på japansk), Det japanske skattedirektoratet (国税庁): Tax Answer nr. 2880 (på japansk), nr. 2879 (på japansk), nr. 1923: skatterepresentanter (på japansk), Japans turistmyndighet (観光庁): oversikt over loven om privat overnattingsvirksomhet (住宅宿泊事業法) (på japansk), Japans justisdepartement (法務省): spørsmål og svar om obligatorisk tinglysing av arv (på japansk), Japans boligfinansieringsbyrå (住宅金融支援機構): vilkår for Flat 35 (på japansk), Justisdepartementet: endringer i loven om eierseksjoner m.m. (建物の区分所有等に関する法律), blant annet om forvaltere i Japan (på japansk), Shibuya bydel: endringer i forskriften om korttidsutleie (på japansk), Shinjuku bydel: forslag til endringer i forskriften om korttidsutleie (på japansk), Tokyos storbyadministrasjon (東京都): overnattingsskatt fra april 2027 (på japansk), Skattedirektoratet: nr. 6567, tjenester til ikke-bosatte og forbruksavgift (på japansk) (per november 2026)
Ofte stilte spørsmål
Bygger eksemplene på virkelige kunder?
Kan jeg ta kontakt på norsk?
Kan dere være skatterepresentanten min?
Koster det noe å få rådgivning?
Publisert: 2026-11-21 / Sist oppdatert: 2026-11-21
Relaterte sider (på japansk)
Kontakt oss på norsk
Fortell oss om budsjettet ditt, ønsket tidspunkt og hva du vil gjøre (kjøpe, forvalte eller selge). Du kan gjerne skrive på norsk. Vi svarer per e-post innenfor vår åpningstid i Japan, som hovedregel på japansk eller engelsk. Det går fint å bruke kallenavn.
Rådgivningen er gratis. Vi ringer deg ikke gjentatte ganger for å selge noe, og du kan takke nei med en kort melding.