Leie bolig i Japan som utlending: vurdering, dokumenter, innflyttingskostnader og veien fram til innflytting
En veiledning for utenlandske statsborgere som bor i Japan og leter etter en leiebolig. Her går vi gjennom hva som vurderes når du søker, hvilke dokumenter du trenger, omtrentlige innflyttingskostnader, veien fra første henvendelse til innflytting, reglene som gjelder når du har flyttet inn, og statens veiledninger på flere språk. Du kan skrive til oss på norsk eller på morsmålet ditt.
Utenlandske statsborgere kan også leie bolig i Japan. Etter søknaden følger det imidlertid en vurdering (入居審査). I vurderingen sjekkes blant annet forhold knyttet til husleiegarantiselskap (家賃保証会社 – et selskap som legger ut husleien til utleieren hvis du ikke kan betale), nødkontakt (緊急連絡先), oppholdsperiode (在留期間) og inntektsdokumenter. Hvilke garantiselskaper som kan brukes, varierer fra bolig til bolig, så resultatet kan avhenge av kombinasjonen av bolig og garantiselskap.
- Har du oppholdskortet (在留カード), passet og dokumenter som viser inntekten din, klare på forhånd, og har du ordnet en nødkontakt som kan nås på japansk, kan du søke med en gang du finner en bolig du liker.
- Ouchi Hompo (株式会社おうち本舗) leter etter boliger hos utleiere som tidligere har tatt imot utenlandske leietakere, og etter boliger der det kan brukes et garantiselskap som tar imot søknader fra utenlandske statsborgere. Underveis avklarer vi dette med forvaltningsselskapet (管理会社).
- Via kontaktskjemaet, e-post og LINE kan du skrive til oss på norsk eller på morsmålet ditt. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Den lovpålagte redegjørelsen for vesentlige forhold (重要事項説明) før kontraktsinngåelsen gis på japansk av en autorisert spesialist i eiendomstransaksjoner (宅地建物取引士).
- Resultatet av vurderingen avgjøres av husleiegarantiselskapet og utleieren, så vi kan ikke love at du blir godkjent. Vi hjelper ikke med søknader med falske opplysninger om oppholdsstatus (在留資格), inntekt eller arbeidsgiver.
Hva vurderes når du søker om å leie bolig i Japan?
Når du leier bolig i Japan, blir du vurdert etter at du har søkt. Vurderingen gjøres av utleieren (huseieren), forvaltningsselskapet og husleiegarantiselskapet. Ifølge en undersøkelse fra Departementet for land, infrastruktur, transport og turisme (国土交通省, MLIT) brukes det husleiegarantiselskap i 84,5 % av leiekontraktene (regnskapsåret 2023).
Ifølge et dokument fra MLIT (2016) er det ofte utleiersiden som bestemmer hvilke garantiselskaper som kan brukes, slik at leietakeren ikke kan velge fritt. Hvert garantiselskap har sin egen vurdering. Derfor kan samme person få ulike resultater avhengig av kombinasjonen av bolig og garantiselskap.
| Hva som kontrolleres | Konkret |
|---|---|
| Identitet og oppholdsstatus | Navn, oppholdsstatus og oppholdsperiode kontrolleres mot oppholdskortet eller passet. |
| Oppholdsperiode | Om oppholdsperioden utløper før leiekontrakten slutter. Statens retningslinjer – MLITs «Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger» (外国人の民間賃貸住宅入居円滑化ガイドライン) – nevner dette som et punkt eiendomsmeglere særlig bør kontrollere. Du kan bli spurt om du planlegger å forlenge oppholdsperioden. |
| Inntekt, arbeid og skole | Om inntekten står i forhold til husleien, og arbeidsplass eller skole. Arbeidsplassen din kan bli oppringt for å bekrefte at du jobber der. |
| Nødkontakt | En person som kontaktes hvis noe skjer. Noen garantiselskaper krever en person som bor i Japan og kan snakke japansk i telefonen. Dette er ikke det samme som en selvskyldnerkausjonist (連帯保証人), som betaler husleien for deg. |
| Personer du skal bo sammen med | Hvor mange de er, og hvilken relasjon de har til deg. Bare personer som er oppgitt i kontrakten, kan bo i boligen. |
| Telefon og bankkonto | Om du har et telefonnummer som kan brukes i Japan, og en japansk bankkonto. Har du ikke det, drøfter vi alternative løsninger med deg. |
Hvor grundig det kontrolleres, og hvordan det vurderes, bestemmer garantiselskapet og utleieren hver for seg. Noen selskaper offentliggjør verken kriteriene eller begrunnelsen for resultatet (Casa opplyser for eksempel at selskapet ikke gir ut kriteriene for vurderingen eller begrunnelsen for resultatet).
Kilder: MLIT: Den endrede loven om boligsikkerhetsnettet (改正住宅セーフティネット法) og husleiegarantier (家賃債務保証), desember 2025 (på japansk); MLIT: Den overordnede retningen for informasjon m.m. om husleiegarantier, desember 2016 (på japansk); MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 2: spørsmål og svar om praksis (Q4, Q5) (på japansk); MLIT: Guide til boligsøk (部屋探しのガイドブック) (på japansk); Casa Inc. (株式会社Casa): ofte stilte spørsmål (på japansk) (per november 2026). Selskapsnavnet er nevnt som et eksempel for å forklare ordningen og sier verken noe om hvilke selskaper vi samarbeider med, eller om resultatet av en vurdering.
Hvilke dokumenter trenger du for å leie bolig i Japan?
Hvilke dokumenter som kreves, avhenger av boligen og garantiselskapet. Tabellen nedenfor viser eksempler fra statens retningslinjer og sjekkliste. Du trenger ikke alle sammen.
| Dokument | Hva det viser | Hvem som hovedsakelig trenger det |
|---|---|---|
| Oppholdskort (forside og bakside) | Navn, oppholdsstatus, oppholdsperiode og adresse | Personer som har oppholdskort |
| Pass | Identiteten din | Personer som blir bedt om det |
| Lønns- og trekkoppgave (源泉徴収票), lønnsslipper (給与明細書), skatteattest (納税証明書) o.l. | Inntekt | Personer som er ansatt i en bedrift o.l. |
| Kopi av skattemeldingen (確定申告書の控え) og skatteattest | Inntekt | Selvstendig næringsdrivende |
| Bekreftelse på (forventet) lønnsutbetaling (給与支払い(予定)の証明書) | Fremtidig inntekt | Personer som snart skal begynne å jobbe |
| Arbeidsbekreftelse (勤務証明書) | At du jobber i bedriften | Personer som er i arbeid |
| Studiebekreftelse (在学証明書) | At du er innskrevet ved en skole | Internasjonale studenter |
| Tillatelse til aktivitet utenfor oppholdsstatusen (資格外活動許可書) | At du i tillegg til aktivitetene oppholdsstatusen gir rett til, kan ha for eksempel en deltidsjobb | For eksempel internasjonale studenter med deltidsjobb |
| Bekreftelse på utbetalt stipend (奨学金の支給証明書), dokumentasjon på pengeoverføringer eller kopi av bankboken (預金通帳) | Penger til å leve for | Personer med lav inntekt og internasjonale studenter |
| Nødkontaktens navn, adresse og telefonnummer | Kontaktopplysninger | Personer som blir bedt om det (få samtykke fra personen først) |
| Selvskyldnerkausjonistens inntektsattest (所得証明書) og attest for registrert navnestempel (印鑑登録証明書) | Kausjonistens inntekt og identitet | Personer som stiller med en selvskyldnerkausjonist |
Statens mal for leiesøknad (入居申込書) ber deg fylle den ut på japansk (hiragana, katakana eller kanji) eller på engelsk. Hvordan det faktiske søknadsskjemaet ser ut, varierer fra forvaltningsselskap til forvaltningsselskap.
Har du ikke et navnestempel (印鑑, hanko), kan du i noen tilfeller bruke underskrift i stedet. Ifølge statens retningslinjer er underskrift alene tilstrekkelig, og underskrift anses å ha samme virkning som navn med stempelavtrykk (記名押印).
Kilder: MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 2 (Q5, Q13) (på japansk); Samme retningslinjer, vedlegg: sjekkliste over dokumenter til vurderingen (入居審査必要書類チェックシート; på 14 språk, bl.a. engelsk); Samme retningslinjer, kapittel 5: kontraktsmaler m.m. på ulike språk (leiesøknad, på japansk); MLIT: Guide til boligsøk (på japansk); Casa Inc.: ofte stilte spørsmål (på japansk) (per november 2026).
Hvorfor får utlendinger oftere avslag på leiebolig i Japan?
En undersøkelse som Japans justisdepartement (法務省) fikk gjennomført i 2016, spurte 2 044 utenlandske statsborgere som i løpet av de siste 5 årene hadde lett etter bolig i Japan. Av dem svarte 39,3 % at de hadde fått avslag på en bolig fordi de var utlendinger. Andelen som svarte at de hadde fått avslag fordi de ikke hadde en japansk kausjonist, var 41,2 %. Justisdepartementet behandler det som et menneskerettighetsspørsmål når utlendinger blir nektet å flytte inn i en leilighet fordi de er utlendinger.
Statens retningslinjer og andre kilder nevner blant annet disse årsakene. Noen av dem kan reduseres med forberedelser og forklaringer på forhånd.
- Ulike regler for garanti. Ved leie i Japan er det vanlig å kreve at leietakeren bruker et husleiegarantiselskap eller stiller med en selvskyldnerkausjonist (en person som betaler husleien for deg hvis du ikke kan betale). Ifølge statens retningslinjer er det mange land der det ikke kreves noen garanti. Har du ikke familie i Japan, er det vanskeligere å be noen om å være selvskyldnerkausjonist.
- Krav til nødkontakten. Noen garantiselskaper krever at nødkontakten er «en person som bor i Japan og kan snakke japansk i telefonen». Casa krever for eksempel som hovedregel en voksen slektning som bor i Japan (slektskap i inntil 3. grad), og som kan snakke japansk i telefonen.
- Utleiernes bekymringer. Noen utleiere er bekymret for å leie ut til utenlandske statsborgere. Statens retningslinjer anbefaler å formidle kontraktens innhold og reglene for bomiljøet ved hjelp av oversatte kontraktsmaler og sjekklister, slik at bekymringene blir mindre.
- Ulike regler i hverdagen. Ifølge statens retningslinjer er det særlig avfallshåndtering og støy fra hverdagslivet som fører til problemer mens man bor i boligen.
- Japanske leiekostnader og regler. Depositum (敷金), reikin (礼金, et beløp til utleieren som ikke betales tilbake), fornyelsesgebyr (更新料) og istandsetting ved utflytting (原状回復 – at det leietakeren har skadet eller skitnet til, blir utbedret) finnes ikke alltid i andre land.
- Antallet boliger som tar imot utlendinger. Ifølge statens retningslinjer er det ennå ikke mange leieboliger som tar imot utlendinger.
Har du fått avslag på grunn av nasjonaliteten din og trenger hjelp, kan du kontakte justisdepartementets telefonrådgivning om menneskerettigheter på fremmedspråk (外国語人権相談ダイヤル; se Offentlig informasjon og støtte). Hva du kan gjøre hvis du ikke blir godkjent av garantiselskapet, forklarer vi på siden Neste steg når du ikke blir godkjent av garantiselskapet (på japansk).
Kilder: Undersøkelse på oppdrag fra justisdepartementet: rapport om undersøkelsen av utenlandske innbyggere (外国人住民調査報告書; korrigert utgave, juni 2017) (på japansk); Justisdepartementet: La oss respektere utlendingers menneskerettigheter (på japansk); MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 1 (på japansk); Samme retningslinjer, kapittel 2 (Q1, Q6, Q9, Q14, Q15) (på japansk); Casa Inc.: ofte stilte spørsmål (på japansk) (per november 2026). Selskapsnavnet er nevnt som et eksempel for å forklare ordningen og sier verken noe om hvilke selskaper vi samarbeider med, eller om resultatet av en vurdering.
Hva Ouchi Hompo gjør
- Vi finner boliger. Vi leter etter boliger hos utleiere som tidligere har tatt imot utenlandske leietakere, og etter boliger der det kan brukes et garantiselskap som tar imot søknader fra utenlandske statsborgere. Før du søker, avklarer vi med forvaltningsselskapet hvilke garantiselskaper som kan brukes for boligen, og hvilke krav som gjelder for nødkontakten.
- Vi veileder deg om dokumentene. Vi går gjennom dokumentene ett for ett: hva de heter, hvor du får dem, og hvordan du fyller dem ut.
- Vi hjelper med kommunikasjonen på japansk. Vi tar kontakten med forvaltningsselskapet og garantiselskapet på japansk og forteller deg innholdet på e-post (på japansk eller engelsk). Garantiselskapet kan ringe deg, arbeidsplassen din eller nødkontakten din for å bekrefte opplysninger. Det sier vi også fra om før du søker.
- Vi forklarer kontrakten på japansk. Redegjørelsen for vesentlige forhold (en gjennomgang før kontraktsinngåelsen av de viktigste punktene om boligen og kontrakten) gis på japansk av en autorisert spesialist i eiendomstransaksjoner. Det er de japanske versjonene av leiekontrakten og den skriftlige redegjørelsen for vesentlige forhold (重要事項説明書) som er de offisielle. Ord du ikke forstår, kan vi forklare nærmere på e-post på engelsk.
- Vi går gjennom reglene for bomiljøet på forhånd. Før du søker, går vi sammen gjennom hva kontrakten krever av deg, for eksempel om avfall, støy, hvem som kan bo i boligen, og hva som gjelder ved utflytting.
Vi tar oss ikke av søknader om oppholdsstatus (visum). Vi kan sette deg i kontakt med en autorisert forvaltningsfullmektig (行政書士, gyōsei shoshi) som vi samarbeider med (det er forvaltningsfullmektigen som utarbeider søknadsdokumentene og håndterer prosessen).
Dette gjør vi ikke:
- Søknader med falske opplysninger om oppholdsstatus, oppholdsperiode, inntekt, arbeidsgiver eller hvem som skal bo i boligen, eller manipulering av dokumenter
- Søknader i et annet navn enn navnet til den som faktisk skal bo i boligen
- Løfter om resultatet av vurderingen
Ouchi Hompo er et eiendomsselskap i Ogikubo i Suginami-ku, Tokyo (eiendomsmeglerlisens (宅地建物取引業) fra guvernøren i Tokyo (1) nr. 107338). Vi hjelper med boligsøk i Tokyo, Kanagawa, Saitama og Chiba, med hovedvekt på Tokyos 23 bydeler. Hvordan vurderingen fungerer, og hvordan du kan lete etter bolig i ulike situasjoner, forklarer vi på siden Boligsøk når du er usikker på om du blir godkjent (på japansk).
Via kontaktskjemaet, e-post (contact@ouchi-hompo.com) og LINE (@ouchihompo) kan du skrive til oss på norsk eller på morsmålet ditt. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Rådgivningen er gratis. Kontakt oss gratis
Hva koster det å flytte inn? Omtrentlige innflyttingskostnader
I Japan betaler man et større beløp når leiekontrakten inngås. Ifølge statens guide (MLITs «Guide til boligsøk») varierer det fra region til region, men beløpet som betales ved kontraktsinngåelsen, tilsvarer som en tommelfingerregel 4–7 måneders husleie. Betalingen skjer vanligvis kontant eller ved bankoverføring.
| Kostnad | Veiledende nivå | Forklaring |
|---|---|---|
| Depositum (敷金) | Som en tommelfingerregel 1–2 måneders husleie. Noen boliger har ikke depositum. | Et beløp du deponerer hos utleieren. Ved utflytting får du det tilbake etter fradrag for blant annet reparasjonskostnader. Ifølge en undersøkelse fra MLIT hadde 51,9 % av husstandene betalt depositum eller sikkerhetsbeløp (保証金), og blant dem var «nøyaktig 1 måneds husleie» det vanligste, med 64,4 %. |
| Reikin (礼金) | En kostnad som er vanlig blant annet i Kanto-regionen; som en tommelfingerregel 1–2 måneders husleie. Noen boliger har ikke reikin. | Et beløp som betales til utleieren og ikke betales tilbake. I samme undersøkelse hadde 43,1 % av husstandene betalt reikin, og blant dem var «nøyaktig 1 måneds husleie» det vanligste, med 73,4 %. |
| Meglerprovisjon (仲介手数料) | Den øvre grensen er fastsatt i lov. | Et beløp som betales til eiendomsmegleren og ikke betales tilbake. Som hovedregel kan megleren til sammen motta høyst 1 måneds husleie pluss forbruksavgift (消費税) fra leietaker og utleier. For boliger kan megleren uten leietakerens samtykke motta høyst 0,5 måneds husleie pluss forbruksavgift fra leietakeren. |
| Garantigebyr (保証料) | Oppgis ofte til rundt 30–60 % av månedsleien ved oppstart (forskuddsbetaling for 2 år samlet). | Et beløp som betales til husleiegarantiselskapet. Det er ikke en forsikring. Beløp som garantiselskapet har lagt ut til utleieren, krever selskapet senere tilbakebetalt fra deg. Ifølge et statlig dokument (2016) tar mange selskaper 50 % av månedsleien ved oppstart og deretter 10 000 yen per år. |
| Forskuddsbetalt husleie og fellesutgifter (共益費) | For eksempel for måneden du flytter inn | Husleien betales på forskudd, og det vanlige er å betale hver måned innen utgangen av måneden før. Flytter du inn midt i en måned, beregnes husleien for den måneden som hovedregel per dag. |
| Brannforsikring (火災保険, en skadeforsikring) | Det er vanlig å tegne en. | En forsikring som dekker brann og vannlekkasjer. Premien avhenger av dekningen. |
| Bytte av lås | Kreves i noen boliger. | Om kostnaden kreves, og hvor stor den er, ser du i kostnadsoverslaget (見積書). Mister du nøkkelen, eller går låsen i stykker fordi den er brukt feil, må leietakeren betale for byttet. |
| Fornyelsesgebyr (更新料) | Kreves i noen boliger. | Et beløp som betales når kontrakten fornyes. Kontraktsperioden er som oftest 2 år. |
Når du ber oss om å formidle en bolig, forklarer vi hvor stor meglerprovisjonen blir, og vi går først videre når vi er enige. Andre kostnader viser vi i et kostnadsoverslag der hver post står for seg.
Kilder: MLIT: Guide til boligsøk (på japansk); MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 2 (Q9) (på japansk); MLIT: Undersøkelse av utviklingen i boligmarkedet (住宅市場動向調査), regnskapsåret 2025, rapport (på japansk) (svar fra husstander i de tre største storbyområdene som i regnskapsåret 2024 flyttet til en privat leiebolig); MLIT: Informasjon om eiendomstransaksjoner (øvre grense for meglerprovisjon) (på japansk); MLIT: Den overordnede retningen for informasjon m.m. om husleiegarantier, desember 2016 (på japansk); MLIT: Viktige punkter om istandsetting ved utflytting fra en leiebolig (på japansk) (per november 2026).
Fra første henvendelse til innflytting – steg for steg
Ta kontakt
Via kontaktskjemaet, e-post eller LINE kan du skrive til oss på norsk eller på morsmålet ditt. Svar på e-post sendes normalt på japansk eller engelsk. Videosamtaler via Zoom (etter avtale) kan holdes på japansk, engelsk og andre språk som støttes av Zooms oversatte undertekster. Telefonsamtaler foregår bare på japansk. Møter på kontoret vårt (Ogikubo, Suginami-ku) krever avtale på forhånd. Rådgivningen er gratis.
Avklar ønskene dine
Vi går gjennom hvor mye du høyst kan betale i husleie, hvor du vil bo, størrelse, når du vil flytte inn, hvem du skal bo sammen med, oppholdsperioden din, hvilke dokumenter du har, og nødkontakten din. Fyller du ut statens flerspråklige «sjekkliste for ønsker til boligen» (希望条件チェックシート) på forhånd, blir det lettere å formidle ønskene dine.
Finn boliger
Før vi foreslår boliger, avklarer vi med forvaltningsselskapet om boligen tar imot søknader fra utenlandske statsborgere, og hvilke garantiselskaper som kan brukes.
Visning
Det er gratis å se på en bolig. Liker du den ikke, trenger du ikke å søke. Vi sjekker også boligens utstyr og hvor stasjon, dagligvarebutikk, sykehus o.l. ligger. For noen boliger kan visningen skje via videosamtale.
Søknad og vurdering
Når du har levert søknadsskjemaet og dokumentene, starter garantiselskapets og utleierens vurdering. Du, arbeidsplassen din og nødkontakten din kan bli oppringt for å bekrefte opplysninger. Ifølge statens guide tar det normalt 1–2 uker fra søknad til innflytting. Hvis du må deponere penger når du søker, avklarer vi først om du får dem tilbake hvis det ikke blir noen kontrakt. Blir det ingen kontrakt på grunn av resultatet av vurderingen, tar vi ingen meglerprovisjon.
Redegjørelse for vesentlige forhold og kontrakt
Før kontrakten inngås, gir en autorisert spesialist i eiendomstransaksjoner redegjørelsen for vesentlige forhold på japansk. Det er de japanske versjonene av leiekontrakten og den skriftlige redegjørelsen for vesentlige forhold som er de offisielle. Statens oversatte maler er et hjelpemiddel for å forstå innholdet. For boliger i Tokyo forklarer vi i tillegg skriftlig, i samsvar med en forskrift fra Tokyo Metropolitan Government (東京都の条例), hvordan kostnadene til istandsetting ved utflytting og til reparasjoner i leieperioden som hovedregel fordeles. Når du har gått gjennom innholdet, signerer du og betaler innflyttingskostnadene.
Flytt inn
Når du har fått nøklene, tar du bilder med dato av riper og flekker i boligen. Du ordner med strøm, gass og vann (når gassen skal tas i bruk, må du være til stede). Innen 14 dager etter flyttingen melder du den nye adressen din på kommunekontoret eller bydelskontoret (市区町村の役所) der du bor. Ta med oppholdskortet når du melder adressen.
Kilder: MLIT: Guide til boligsøk (på japansk); MLIT: Sjekkliste for ønsker til boligen (på 14 språk, bl.a. engelsk); MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 2 (Q10, Q14) (på japansk); Samme retningslinjer, kapittel 5: kontraktsmaler m.m. på ulike språk (på japansk); e-Gov: Lov om eiendomsmeglingsvirksomhet (宅地建物取引業法), artikkel 35 (på japansk); Tokyo Metropolitan Government (東京都): Retningslinjer for å forebygge tvister om leieboliger (賃貸住宅トラブル防止ガイドライン), 4. utgave (på japansk); Japans immigrasjonsmyndighet (出入国在留管理庁): Guide til liv og arbeid (生活・就労ガイドブック), 8. utgave (på japansk) (per november 2026).
Regler når du har flyttet inn
- Avfall: Hvordan avfallet skal sorteres, og hvilke dager og hvor det skal settes ut, bestemmer hver kommune. Vanligvis setter man ut avfallet om morgenen på hentedagen. Det kan koste penger å kaste store møbler og elektriske husholdningsapparater. Noen kommuner har informasjon på fremmedspråk.
- Støy: I leilighetsbygg kan lyd høres hos naboene ved siden av, over og under deg. Vær særlig forsiktig fra kveld til tidlig morgen med høye stemmer, fester, musikk og lyd fra vaskemaskin og støvsuger.
- Fremleie og samboere: Du kan ikke leie ut boligen til andre (fremleie, 又貸し). Ingen andre enn de som er oppgitt i kontrakten, kan bo i boligen, heller ikke familiemedlemmer eller venner. Lar du noen som ikke er oppgitt, bo i boligen, kan du bli bedt om å flytte ut.
- Ved utflytting: Si opp leieavtalen skriftlig med den oppsigelsestiden som står i kontrakten (som oftest 1 måned). Ta med deg alle tingene dine, og lever tilbake nøklene. Som hovedregel betaler ikke leietakeren for å utbedre slitasje fra vanlig bruk eller forringelse fordi boligen blir eldre. For skader og flekker som skyldes leietakerens uaktsomhet, betaler leietakeren reparasjonskostnadene. En særavtale i kontrakten (特約) kan også bestemme at leietakeren for eksempel skal betale for rengjøring. Depositumet betales tilbake etter fradrag for disse kostnadene. Rekker det ikke, betaler du mellomlegget.
- Når du flytter hjem: Gi beskjed til forvaltningsselskapet i god tid, og avtal hvordan depositumet skal betales tilbake, og hvordan du kan nås etter at du har reist hjem.
Kilder: Japans immigrasjonsmyndighet: Guide til liv og arbeid (8. utgave), kapittel 12 (på japansk); MLIT: Guide til boligsøk (på japansk); MLIT: Sjekkliste over avtaler for bomiljøet (入居の約束チェックシート; på 14 språk, bl.a. engelsk); MLIT: Viktige punkter om istandsetting ved utflytting fra en leiebolig (på japansk); MLIT: Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger, kapittel 2 (Q15, Q16) (på japansk) (per november 2026).
Offentlig informasjon og støtte for utenlandske innbyggere
Staten og offentlige organer gir ut informasjon på flere språk som utenlandske statsborgere kan bruke når de leter etter bolig.
- MLIT: «Retningslinjer for å gjøre det lettere for utlendinger å flytte inn i private leieboliger»
En veiledning for utleiere og eiendomsmeglere. Den inneholder maler for blant annet leiesøknad, den skriftlige redegjørelsen for vesentlige forhold og standard leiekontrakt for leieboliger (賃貸住宅標準契約書, utgaven fra mars 2018), samt sjekklister (ønsker til boligen, dokumenter til vurderingen og avtaler for bomiljøet). Alt kan leses på 14 språk (blant annet japansk, engelsk, kinesisk, koreansk, vietnamesisk, nepalsk, burmesisk og tagalog). Ved kontraktsinngåelsen brukes de japanske dokumentene; de oversatte dokumentene er et hjelpemiddel for å forstå innholdet. - MLIT: «Guide til boligsøk» m.m.
Guiden forklarer hvordan du leter etter bolig, og tar for seg kontrakt, innflytting, regler for bomiljøet, prosedyrene ved utflytting og eiendomsuttrykk (14 språk). Det finnes også «Veiledning for utlendinger om å flytte inn i en leiebolig» (外国人のための賃貸住宅入居の手引き) på lettlest japansk og «Viktige punkter om istandsetting» ved utflytting (14 språk). - Japans immigrasjonsmyndighet: «Guide til liv og arbeid»
Et hefte som samler det grunnleggende om å bo og arbeide i Japan (8. utgave, februar 2026). Kapittel 11, «Bolig», beskriver offentlige boliger, UR-leieboliger og private leieboliger, og kapittel 12 beskriver reglene for avfall og støy. Heftet finnes i utgaver på 19 språk, blant annet lettlest japansk, engelsk, kinesisk, koreansk, vietnamesisk, nepalsk, burmesisk og filipino. - Sikkerhetsnettboliger (セーフティネット住宅)
Leieboliger som er registrert som boliger som ikke avviser personer som trenger særskilt hensyn når de skal skaffe seg bolig (住宅確保要配慮者). Ifølge en departementsforskrift hører utlendinger til denne gruppen. Ved registreringen velger utleieren hvilke grupper boligen ikke avviser. I statens «Informasjonssystem for sikkerhetsnettboliger» (セーフティネット住宅情報提供システム, på japansk) kan du søke ved å velge «外国人» (utlendinger) som målgruppe. - Organisasjoner og råd som hjelper med boligsøk (居住支援法人・居住支援協議会)
Organisasjoner som prefekturene har utpekt, og råd som blant annet kommuner og eiendomsbransjens organisasjoner danner, gir råd og informasjon om boligsøk. Hvem tilbudet gjelder, og hva det omfatter, varierer fra område til område. Også rådgivningen for utlendinger i kommunene og i de internasjonale utvekslingsforeningene (国際交流協会) kan i noen tilfeller hjelpe med spørsmål om bolig. - Liste over husleiegarantiselskaper med støtte på fremmedspråk
MLIT publiserer en liste over registrerte husleiegarantiselskaper (登録家賃債務保証業者) som tilbyr språkstøtte til utlendinger. Hvilke garantiselskaper som kan brukes, er likevel ofte bestemt for hver bolig, og at et selskap står på listen, sier ikke noe om resultatet av vurderingen. - UR-leieboliger (UR賃貸住宅)
Det kreves ingen kausjonist. Det kreves heller ikke reikin, meglerprovisjon eller fornyelsesgebyr (depositumet er 2 måneders husleie). Utenlandske statsborgere kan søke hvis de fullt ut forstår kontraktens innhold og for eksempel har permanent oppholdstillatelse (永住者), særskilt permanent oppholdsstatus (特別永住者) eller mellomlangt eller langvarig opphold (中長期在留者). Det gjelder vilkår om blant annet inntekt (en minste månedsinntekt, 基準月収額). - Offentlige boliger (公営住宅, for eksempel 都営住宅 i Tokyo)
Boliger for personer med lav inntekt som har vanskelig for å skaffe seg bolig. For utenlandske statsborgere kan det komme tilleggsvilkår, for eksempel om oppholdsstatus eller hvor lenge man har bodd i Japan. - Personer med oppholdsstatusen Specified Skilled Worker (i) (特定技能1号)
Virksomheten som tar imot arbeidstakeren, skal ta med hjelp til å skaffe bolig (for eksempel ved å stille som kausjonist for leiekontrakten) i støtteplanen sin. Spør først arbeidsgiveren din eller den registrerte støtteorganisasjonen (登録支援機関). - Justisdepartementet: «Telefonrådgivning om menneskerettigheter på fremmedspråk»
Her kan du få hjelp hvis du for eksempel blir diskriminert fordi du er utlending. Telefon 0570-090-911 (hverdager kl. 9–17). Rådgivningen gis på engelsk, kinesisk, koreansk, filipino, portugisisk, vietnamesisk, nepalsk, spansk, indonesisk og thai.
Kilder: MLIT: Om smidig innflytting for utlendinger i private leieboliger (på japansk og engelsk); MLITs retningslinjer, kapittel 5: kontraktsmaler m.m. på ulike språk (på japansk); MLIT: Veiledning for utlendinger om å flytte inn i en leiebolig (på lettlest japansk); Japans immigrasjonsmyndighet: Guide til liv og arbeid (side på japansk med lenker til blant annet den engelske utgaven); Samme guide, 8. utgave, kapittel 11 (på japansk); MLIT: Boligsikkerhetsnettet (住宅セーフティネット制度) (på japansk); MLITs retningslinjer, kapittel 4: bruk av boligsikkerhetsnettet (på japansk); MLIT: Informasjonssystem for sikkerhetsnettboliger (på japansk); MLIT: Liste over registrerte husleiegarantiselskaper med språkstøtte for utlendinger (på japansk og engelsk); UR-leieboliger: vilkår for å søke (på japansk); UR-leieboliger: ofte stilte spørsmål (på japansk); Japans immigrasjonsmyndighet: retningslinjer for mottak av utenlandske arbeidstakere med Specified Skilled Worker (特定技能外国人受入れに関する運用要領), oktober 2026 (på japansk); Justisdepartementet: Menneskerettighetsrådgivning for utlendinger (på japansk og engelsk) (per november 2026).
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg leie bolig i Japan som utenlandsk statsborger?
Kan jeg leie uten en japansk kausjonist?
Kan jeg søke hvis oppholdsperioden min er kortere enn kontraktsperioden?
Kan jeg få hjelp selv om jeg ikke snakker japansk? Hvilket språk er kontrakten på?
Kan internasjonale studenter leie bolig?
Kan jeg bo sammen med venner eller familie?
Hva gjør jeg hvis jeg ikke blir godkjent av garantiselskapet?
Kan dere også hjelpe med visum (oppholdsstatus)?
Kilder (ofte stilte spørsmål): MLIT: Den endrede loven om boligsikkerhetsnettet og husleiegarantier, desember 2025 (på japansk); Japan Educational Exchanges and Services: samlet boligforsikring for internasjonale studenter (på japansk); Casa Inc.: ofte stilte spørsmål (på japansk) (per november 2026).
Publisert: 2026-11-21 / Sist oppdatert: 2026-11-21
Relaterte sider (på japansk)
Kontakt oss på norsk
Fortell oss om budsjettet ditt, ønsket tidspunkt og hva du vil gjøre (kjøpe, forvalte eller selge). Du kan gjerne skrive på norsk. Vi svarer per e-post innenfor vår åpningstid i Japan, som hovedregel på japansk eller engelsk. Det går fint å bruke kallenavn.
Rådgivningen er gratis. Vi ringer deg ikke gjentatte ganger for å selge noe, og du kan takke nei med en kort melding.